På «Frost 2»-presentasjonen i Oslo var en stor samisk delegasjon til stede, presidentene for de nordiske sametingene, Samerådet og arbeidsgruppen som jobbet med Disney Animation. Foto: Gitte Johannessen / NTB scanpix
«Hvite mennesker» er så mangt. Det gir ingen mening at de kollektivt representer undertrykkelse, hvitt privilegium eller lignende. I Nord-Norge er det knapt noen med «rent blod». Hundretusenvis av «hvite» i Nord har selv vært koloniserte.
Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes hadde en opplysende utblåsning på Facebook om dette aktuelle tema, som rir Vesten som en mare:
«Hvit» er en meningsløs betegnelse (på mennesker):
Da Disneyfilmen «Frost 2» gikk i USA, kunne ikke publikum få det til å stemme at samene i filmen var hvite. De var jo en undertrykt gruppe, og det er jo de hvite som per definisjon er undertrykkerne?
Men «hvite» mennesker er en meningsløs betegnelse, fordi den rommer så mange ulike grupper, og mange av disse har aldri hatt sjansen til å være undertrykkere. I Norge, for eksempel, har du ikke bare samene; også kvenene er «hvite», men har ikke engang fått ha sitt eget språk. Her som ellers betyr hudfargen lite: en «hvit» mann fra Oslo vest har lite til felles med en kven fra Skibotn. I Nord-Norge er det fo røvrig slik at det knapt finnes noen (utenom nyinnflyttede søringer) som har «rent» blod, som er bare norske, og dermed «hvite» i den misforståtte betydningen mange har. Så her er det hundretusenvis av «hvite», men som selv har vært kolonisert i århundrer. Det samme gjelder land som Sverige. Også i andre land har de store grupper «hvite» som aldri har fått kjenne på noe «hvitt privilegium».
Så vær så snill: Ikke prøv å fortelle oss som ser hvite ut, men som du ikke kjenner bakgrunnen til, at vi er «privilegerte» og at vi må si unnskyld for det noen andre, som tilfeldigvis hadde samme hudfarge som oss, gjorde en gang for lenge siden. Vi kan ikke noe for hudfargen vår og trodde vi var ferdig med at slikt skulle sette oss i bås.
De aller fleste hvite mennesker i dag har aldri hatt noe med kolonisering, imperialisme eller hvite privilegier å gjøre. Derimot har hundretusenvis jobbet med bistand, helsehjelp, undervisning og fredsbevarende operasjoner i fattige land. Dette legges sjelden i vektskålen. Omvendt er det millioner med arabisk, indisk, kinesisk og etiopisk bakgrunn som lever rike og privilegerte liv, noen endog med ansvar for imperialisme, undertrykkelse og overgrep den dag i dag.
Vi må bort fra sort-hvitt-tenkning, også i konkret forstand.