Norge bryter religions- og ytringsfriheten gjennom å nekte dommere å bruke hijab i retten, mener Sarah Zahid. Privat foto.

Det er et demokratisk problem og et brudd på ytrings- og religionsfriheten at dommere ikke får bære hijab i retten, mener Sarah Zahid.

Zahid er jusstudent og medlem av Ytringsfrihetskommisjonen, hun er muslim med pakistansk bakgrunn. I et innlegg i Advokatbladet omtaler hun konsekvent forbudet mot religiøse hodeplagg og symboler i domstolene som «hijabforbudet».

Ytringsfrihetskommisjonen ble nedsatt av regjeringen i februar, mandatet er å «foreta en helhetlig gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge».

Kommisjonen skal vurdere tiltak for å få til bred deltagelse i samfunnsdebatten, tiltak mot «falske nyheter» og tiltak for å motvirke spredningen av hatefulle og ulovlige ytringer i sosiale medier, heter det i mandatet.

KrF-forslag

Zahid griper fatt i KrF-utvalget som tidligere i sommer foreslo å tillate hijab som del av politiuniformen.

Vebjørn Selbekk, også han medlem av Ytringsfrihetskommisjonen, har kalt hijab et underkastelsesmerke, et uttalelse Zahid mener er «problematisk».

Dessuten er det et demokratisk problem at mange muslimske kvinner ikke får bli dommere i retten. Derfor seg jeg ingen grunn til at KrFs forslag skal skrotes.

Begrunnelsen for det eksisterende hijabforbudet er at rettssystemet skal være objektivt og nøytralt. Grunnlovens bestemmelser om religionsfrihet og ytringsfrihet «peker imidlertid i en annen retning», mener Zahid:

For teknisk sett innebærer forbudet at dommere ikke kan gi uttrykk for sine religiøse synspunkter i offentligheten gjennom eksempelvis leserinnlegg og debatt, ettersom det vil true deres nøytralitet. Retten til å ytre seg og utøve sin religion gjelder ikke for alle borgere når ikke denne retten gjelder fagdommere.

– Rammer muslimske kvinner hardest

Forbudet rammer muslimske kvinner hardest, «fordi mange av disse er sterkt troende og bærer hijab», skriver Zahid. Det er ikke like viktig for en kristen å gå med kors som det er for mange muslimske kvinner å gå med hijab, mener hun.

Zahid mener at selve begrepet hijabforbud er «tydelig diskriminerende overfor en minoritet i samfunnet», og ser dermed bort fra det faktum at loven ikke opererer med noe spesifikt «hijabforbud».

Ikke minst er det en ekskluderende symbolpolitikk som forsterker polariseringen mellom minoriteter og majoriteten.

Minoriteter er underrepresentert i det norske rettssystemet, fastslår Sarah Zahid.

Beslutningstagere som dommere og politi bør gjenspeile det mangfoldige samfunnet vi lever i. Det er helt grunnleggende for en demokratisk og liberal rettsstat. Veien om hijabforbud for dommere er derfor ikke veien å gå.

«Flaut og skammelig»

Tidligere i sommer mente Zahid i Dagbladet at det var «flaut og skammelig» at Oslo har statuer av Churchill og Holberg. Norge hedrer to «rasistiske figurer». Rasismen i samfunnsstrukturen vår sitter dypt, fastslo hun med bred penn.

Også Aftenposten har åpnet spaltene for Zahids forestillinger om Norge som et land infisert av rasisme. Hun beskriver hvor redd hun var for møll da hun var liten, en frykt hun overvant da hun senere innså at dette var et ufarlig insekt, og trekker linjene til nordmenns «islamofobi».

Og på samme måte som jeg ble kvitt frykten for møll, kan enkelte nordmenn bli kvitt frykten for muslimer.

Zahid har vokst opp på Holmlia, og «har sett hvordan innvandring har vært positivt og nødvendig for Norge. Vi trenger mangfold, kulturelle impulser og arbeidskraft», skriver hun.