Byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Oslos byrådsleder Raymond Johansen gir i et intervju med Aftenposten lørdag uttrykk for en frykt som burde ha gått opp for Ap-elitene for lenge siden: Allianser med ekstreme krefter på venstresiden skyver velgere bort fra Arbeiderpartiet.

Johansen frykter at retorikken som Miljøpartiet De Grønne omgir seg med, bringer det offentlige ordskiftet opp på et konfliktnivå som gjør at mange velgere skremmes bort fra Ap. 

Hans egen kommune er et godt eksempel på det. Ved kommunevalget i fjor fikk Arbeiderpartiet 20,0 prosent av stemmene – ned 12 prosentpoeng fra fire år tidligere, og med et rødt byråd i mellomtiden. Partiet fikk velgernes dom etter å ha latt byrådspartnerne MDG og SV få prege hovedstadspolitikken.

Nå er Raymond Johansen plutselig bekymret for at partnernes «ensidige negative oppmerksomhet rettet mot bilen (som) mange vil oppleve som en trussel mot måten de lever på». Han er også lei gnålet om kjøttfrie middager og fastslår at «folk skal få spise hva de vil». 

Johansens problem er bare at det han kritiserer, det er nettopp sin egen politikk. Det er byrådet i Oslo som i politisk forstand har kriminalisert bilbruken ved å adoptere MDGs favorittuttrykk «Vi elsker bomringen» og innført så mange restriksjoner på bilbruk i Oslo sentrum at fremkommeligheten for lengst er rammet. Og i kommunens kantiner er det minst én arbeidsdag uten kjøtt på menyen.

Oslo Arbeiderparti har legitimert bilfiendtligheten og ikke tatt inn over seg at bilen i vår tid for de fleste er en forutsetning for å leve en selvbestemt tilværelse. Men for hovedstadens Ap-partnere er folks råderett over eget liv en fremmed tanke.

Folk godtar hardhendte reguleringer når de stoler på at de fører noe godt med seg. Ap vant valg etter valg etter krigen til tross for rasjoneringskort og sterke begrensninger i folks levemåte. Folk hadde nemlig tillit til at tiltakene var nødvendige og at det var bedre tider i vente – og oppslutningen om Ap steg fra valg til valg.

Nå mangler tilliten. Folk opplever makthaverne som plageånder – totalitære krefter som vil påtvinge andre sin egen livsførsel. Og bare mer forjævliggjøring er i vente.

Raymond Johansen nevner ikke for Aftenpostens lesere en annen hovedårsak til at Ap i Oslo er redusert til en skygge av gammel storhet. Ap-landsmøtet i 1975 tok en pause i programmet for at utsendingene med ordfører Brynjulf Bull som guide kunne ta en opp gjennom Groruddalen for å se vellykket sosialdemokratisk byutvikling og boligpolitikk i praksis. Alt var ikke arkitektoniske perler, men det var slutt på at Oslo-folk levde i stusslige og overbefolkede gråbeingårder. Folk eide egne boliger gjennom OBOS. Oppslutningen om Oslo Ap var mer enn dobbelt så stor som i dag.

Nå er Groruddalen ikke lenger noe utstillingsvindu for vellykket sosialdemokrati. Området er overtatt av inntrengere fra dysfunksjonelle land i Asia og Afrika. De som er født og oppvokst der, flykter til nabokommunene. Området preges mer og mer av slum, kriminalitet og sosial mistilpasning. Dette er en uunngåelig konsekvens av villet politikk.

Det virker ikke som Raymond Johansen tar inn over seg at samrøret med totalitære krefter smitter over på folks oppslutning om hans eget parti. Hans holdning er den motsatte av f.eks. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som tydelig demonstrerer uvilje mot tanken på å regjere sammen med SV. Vedum vet at hans velgerpotensial har lite til overs for sosialismen.

«Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er». Slik lyder et gammelt ordtak. Denne tidløse kjensgjerningen tar ikke Raymond Johansen inn over seg. 

Han har ikke forstått at den som ruller seg i andres grønske, gjør seg selv uappetittlig. 

Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!