Forbudt i Danmark: For to år side ble det innført forbud mot ansiktstildekking i vårt naboland i sør.
Det er to år siden forbudet mot ansiktstildekking ble innført i Danmark. I dag hevdes det at forbudet har vært svært vellykket, og kan ha ført til at «færre islamister har slått seg ned i Danmark».
1 august 2018 innførte Danmark forbud mot tildekking av ansiktet («maskering») i det offentlige rom, dette ble også kalt «burkaforbudet». Tiltaket var svært omstridt og omdiskutert.
«I Danmark er piger, drenge, mænd og kvinder lige meget værd, og derfor skal kvinder ikke gemmes væk under niqabber», har ifølge Berlingske Tidende vært blant de begrunnelser som er benyttet for et slikt forbud.
Men det har ikke ført til massive og systematiske overtredelser, slik mange trodde. I løpet av de to årene som er gått, har politiet ifølge Berlingske Tidende.no kun vært nødt til å ta tak i et svært begrenset antall saker. I dag kan man oppsummere effekten av forbudet:
«Siden da har der været langt mellem sigtelserne for at bryde tildækningsforbuddet i det offentlige rum, og der er rejst i alt 60 sigtelser gennem de seneste to år.
21 kom indenfor de seneste 12 måneder, og 39 i løbet af lovens første leveår. 22 af dem skyldtes niqab og burka, mens de resterende 17 omhandlede anden maskering.»
Det er til en viss grad de samme personer som skal ha vært siktet flere ganger. Overtredelse av forbudet straffes med bøter:
«Overtrædelse af tildækningsforbuddet straffes i førstegangstilfælde med en bøde på 1.000 kr. I andengangstilfælde lyder bøden som udgangspunkt på 2.000 kr. og i tredjegangstilfælde på 5.000 kr. Overtrædes tildækningsforbuddet fire gange, er bøden som udgangspunkt 10.000 kr.»
En del politikere oppsummerer nå tiden etter forbudet. Blant annet har Dansk Folkepartis gruppeleder Peter Skaarup reist et spørsmål om hvorvidt det lave antallet saker er uttrykk for at politiet ikke følger opp forbudet grundig nok. Nettopp Dansk Folkeparti var en pådriver for å innføre forbudet i 2018.
Alt i alt mener likevel Peter Skaarup og Dansk folkeparti at man nå, to år etter, er fornøyd med loven:
«I dag mener han, at de i alt 60 sigtelser er udtryk for, at forbuddet har været en »succes«, fordi det måske har været medvirkende til, at «færre islamister har slået sig ned i Danmark».
Skaarup holder fast i, at loven var nødvendig at indføre, selv om den kun har ført til 60 sigtelser.»
Han håper at forbudet fremover kan håndheves enda sterkere enn nå, og være med på å forbedre samfunnet:
«For DF er det helt principielt, at vi lever i et samfund, hvor vi kan se hinandens ansigter. Vi ønsker ikke et islamisk samfund, hvor kvinder gøres identitetsløse og fremstår som andenrangsborgere,» siger Peter Skaarup.
Også i partiet Venstre er man positive i sin evaluering:
«Venstres Inger Støjberg, der var integrationsminister, da loven blev indført, synes, at tallene fra Rigspolitiet ser «rigtig fine ud».
…«burkaloven var nødvendig at indføre. For mig er det et fuldstændig principielt spørgsmål,» siger Inger Støjberg.
Hun er ikke opptatt av om antallet siktelser er høyt eller lavt:
«For mig handler det ikke om tal. Det handler om principper. Og Danmark skal være et land, hvor der er ligestilling mellem kønnene.»
Hun fortsetter:
«Niqab er det mest kvindeundertrykkende symbol, man kan forestille sig, og det skal vi ikke have i det offentlige rum. Piger skal vide, at de er lige så meget værd som drenge,» siger Inger Støjberg.
Også Det Konservative Folkeparti mener loven har fungert etter hensikten.
«Det Konservative Folkepartis politiske ordfører Mette Abildgaard siger, at lovændringen var «et enormt vigtigt signal» om, hvilke værdier Danmark står for.»
I Norge er det foreløpig bare forbudt å bruke slike ansiktsplagg i skoler og barnehager. Slik ble loven om dette omtalt av NRK, da den ble innført her i landet i 2018:
«I grunnskolen og på videregående skoler gjelder forbudet både for elever og ansatte, men bare i situasjoner der undervisning pågår.
Forbudet gjelder også i undervisningssituasjoner utenfor skoleområdet, i skolefritidsordningen og leksehjelp.
– Det kan brukes i pauser og friminutter i gangen og skolegården. Men lærere som har inspeksjon i friminuttet kan ikke bruke det», sier Jan Tore Sanner (H).
Norge praktiserer alt i alt et langt mer liberalt regelverk på området enn det man har gjennomført i Danmark.
