Carl I. Hagen takker for applausen etter et innlegg på Fremskrittspartiets landsmøte i april 2018. Nå høster han på ny applaus for sin vilje til atter å satse på en plass på Stortinget. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
Etter at Carl I. Hagen torsdag meldte seg på som aktiv deltaker i norsk politikk igjen, har det kokt med oppslag i norske medier. Alle spekulerer i hans forhold til Siv Jensen, men i et lengre intervju med Document lørdag formiddag poengterer han sin politikk, fremfor å drive polemikk.
Han er i strålende humør etter sin gjeninntreden. Hagen vet godt at «politikk er det muliges kunst», slik den tyske Rikskansleren Otto von Bismarck formulerte det i 1867. Carl I. Hagen er klar for real politikk, for ikke å si realpolitikk.
Høstens viktigste slag blir etter hans mening budsjettdebatten i Stortinget.
– Skal vi gjenvinne vår innflytelse og vise at vi mener alvor, er vi nødt til å stille noen ufravikelige krav for at Erna skal få vår støtte. Jeg vil at vi skal:
– Dette er jo ikke nye toner fra deg, tvert imot er det din gamle vinnermelodi. Men jeg legger merke til at du bruker et for meg nytt ord – ‘nasjonalliberalistisk’. Hva legger du i det?
– Norske politikere må begynne å forstå at det er det norske folk de er valgt til å ivareta. Politikerne må slutte å strø om seg med penger for å løse alle verdensproblemene, enten de tror det er klimaet – noe jeg ikke tror det er – eller å løse styresettproblemer i Afrika og Asia. Det handler om at vi må føre en riktig og fornuftig politikk for Norge. Det gjelder da først og fremst Lov og orden, et godt helsevesen, en god eldreomsorg og trygge arbeidsplasser.
– På 70-tallet snakket politikerne om at u-hjelpen bare skulle være for å hjelpe andre land å komme på fote. Det har jo ikke skjedd, og hadde den vært halvert den gang, slik jeg foreslo, så ville vi hatt penger til å ordne de punktene jeg nettopp nevnte.
– Da har du dekket det nasjonale i ordet. Hva er det med eller ved liberalismen du vil beholde?
– Økonomi. Kundene, det vil si befolkningen, skal ha frihet til å velge. Det gjelder særlig innen helse og omsorg, og i skolevesenet. Folk skal ha frihet til å velge og til å bestemme over egne valg.
– Hva med ‘nasjonalkonservativt’, ville ikke det være et vel så dekkende ord?
– Nei, forskjellen er først og fremst innen økonomi. Sier vi ‘konservativ’, så havner vi fort der Høyre er. Små endringer av det bestående, nærmest for bare å styre. Men jeg ønsker ikke å gå inn i en lang ideologisk debatt nå. Jeg liker å være konkret, sier Hagen, og signaliserer klart og tydelig at dette temaet er vi ferdige med.
– Vindkraft ødelegger vår natur
– Du har også varslet en hard kamp mot det du kaller CO2-hysteriet, det er jo kjent fra tidligere intervjuer med deg, men hva er det som får deg til å gå så kraftig ut mot vindkraften?
– Den ødelegger naturen, og vi trenger den ikke. Moderniserer vi vannkraftverkene våre, har vi de beste forutsetninger for å ha nok ren kraft, og for å ha lave kraftpriser i Norge, noe vi skal ha!
Oversiktskart over eksisterende og planlagte kraftøverføringskabler. Kilde: Kabelaksjonen.no
– Av dette følger det at jeg er imot kostbare kraftoverføringskabler slik som North Connect. Jeg er også imot at vi skal tilslutte oss ACER. Hva gjelder vindkraften, så kan jeg gå med på unntak dersom det er avholdt en lokal folkeavstemning. Lokalbefolkningen må få beholde sin vetorett!
– Så foreslo Senterpartiet senest sist torsdag at Norge må gjenopprette nasjonale beredskapslagre for korn. Hvordan stiller du deg til det?
– I prinsippet har jeg stor forståelse for det kravet. Det kan bidra til å styrke vår selvstendighet, og er det noe pandemien har lært oss, er det at vi er sårbare når internasjonale kriser inntreffer. Derfor er det viktig at vi har en skikkelig buffer på essensielle varer som korn, mat og vann.
– I det hele tatt kan man vel si at du har fått et helt annet syn på EU i de siste årene. Du fremstår i dag som en klar motstander av EU. Hvorfor det, kort?
– Vel, da vil jeg bare minne om at allerede i 1994 sa jeg ‘ja’ til EF, det vil si et europeisk fellesmarked, og ‘nei’ til union. Vi trenger ikke et enormt overnasjonalt byråkrati som bestemmer over vår politikk.
– Hva så med EØS-avtalen, bør den sies opp eller reforhandles?
– Den må reforhandles, særlig på ordningen med rett til fri arbeidsinnvandring over grensene.
Skjermdump fra VG. 27.7.20
– Hvor godt følger du med på det som skjer i USA?
– Det har jeg ikke lyst til å kommentere her og nå. Jeg ønsker å fokusere på en politikk for Norge.
Hagen ser nå frem til å lade batteriene enda noen dager i Spania, sammen med sin kone Eli. Der er det ikke bare solen som varmer – 31 grader på lørdag – men også alle støtteerklæringene som har kommet.
– Jeg har ikke fått en eneste negativ kommentar, og jeg vil takke alle som har gitt sin støtte til meg, enten det er i sosiale medier eller i kommentarfeltene.
Det siste kan Documents lesere ta til seg. For det første er det ikke mange andre medier som har kommentarfelt lenger, og vår sak med Carl I. Hagen torsdag kveld ble den mest delte saken i sosiale medier de neste 24 timene.
Carl I. Hagen er tilbake, og med ett ble norsk politikk spennende igjen.
