En rekke større byer i Tyskland har den senere tiden vært åsted for opptøyer, vold og ødeleggelser som i hovedsak begås av unge menn i byenes sentrum sent på kvelden. Det rapporteres om økt aggresjon mot politiet, men analysene av årsakene glimrer med sitt fravær – bortsett fra generelle teorier om oppdemmet aggresjon på grunn av pandemien og tiltakene mot den.
Særlig vanskelig er det ikke å tenke seg at det går en rød tråd gjennom uroen som manifesterer seg både i Frankrike og Tyskland: Den gamle ordenen som det tause hvite majoritetssamfunnet verdsetter, skal ødelegges. Først er det landegrensene som overskrides ulovlig på landenes periferi, deretter overskrides adferdsgrensene midt i landenes hjerter – også det ulovlig.
Smitteeffekten fra USA under Black Lives Matter-terroren forsterker det hele: Det er bare å bytte ut svarte i USA med migranter til Europa: Også livene deres skal telle en god del mer heretter uansett hvor mye kvalm de lager – det har gamle europeere bare å finne seg i.
Det sitter imidlertid langt inne for toneangivende personer å erkjenne at migranter begår vold og hærverk i tyske byer. Sannheten porsjoneres ut med dråpeteller.
En av dråpene er fredag å finne i Die Welt – hvis man er abonnent, da. Den tyske avisen har intervjuet Markus Frank (CDU), som er byråd med ansvar for offentlig sikkerhet i Frankfurt – en av byene hvor det har vært mest herjing den senere tiden.
Byråden reagerer på beskyldninger mot tysk politi om rasisme fordi uforholdsmessig mange personer med migrasjonsbakgrunn blir kontrollert. I likhet med amerikansk politi opplever også tysk politi avtagende støtte. De pålegges ansvar for å «deeskalere» uro (som om politiet eskalerte i utgangspunktet), ikke for å arrestere forbrytere.
Frank avfeier beskyldningene, og ser saken fra en helt annen synsvinkel: Det ville være «fullstendig absurd» å la være å kontrollere personer med migrasjonsbakgrunn, sier han.
Det han ikke sier rett ut, er naturligvis at de som deltar i opptøyer, i det overveiende har migrasjonsbakgrunn. Det er ganske enkelt ikke mulig å kontrollere mange nok innfødte tyskere med god grunn, slik at det kan tegnes noenlunde etnisk balansert bilde av politiets arbeid.
Men han går tilstrekkelig rundt i sirkel til at enhver kan se hvor grøten befinner seg:
Vi har et stort problem, og det må vi også sette navn på. Det er dessverre ikke bare i Frankfurt, men i alle store tyske byer, at hovedsakelig unge menn går berserk. Hvis man vil forandre noe på dette, må man se svært nøye på livshistoriene til disse menneskene for å se hva som kan ha gått galt. Og hvis disse unge mennene har migrantbakgrunn og er tidligere straffet, må man se denne kjensgjerningen i øynene.
Dessverre er det i dag vanligere å anstrenge seg for ikke å se kjensgjerninger i øynene. Virkeligheten er for slitsom, og utviklingen i feil retning går for raskt til at man orker å følge med.