– Hvorfor er jeg innkalt som vitne hvis dere ikke vil høre hva jeg har å si?

William Barr er ekspert på å legge ansiktet i alvorlige folder, men blikket og draget rundt munnvikene avslører hva han synes om Demokratene. Foto: Chip Somodevilla / Reuters / NTB scanpix

Justisminister William Barr gikk frivillig inn i løvens hus, justiskomiteen i Representantenes hus, der Demokratene har flertall. Men hvis han trodde det ville borge for en vennlig mottakelse, ble han skuffet.

Demokratene var ute etter Barrs skalp. De var ute etter å sette ham fast. Samtlige Demokrater stilte derfor såkalte gotcha-spørsmål, som setter motparten til veggs.

De nytter bare ikke mot Barr. Barr er for intelligent og for erfaren til å falle for slikt. Mimikken hans er ganske fornøyelig å følge, for han er en mester i å signalisere hva han mener om utspørreren. De fleste Demokrater ble møtt med mild overbærenhet. Barr lot dem holde på.

Men noen ganger ble han irritert. Særlig når Demokratene tilla ham meninger og han ikke fikk anledning til å svare. Når Barr forsøkte å set the record straight, dvs. forklare hva han virkelig mente, grep Demokraten inn med et «reclaiming my time», det vil si: Du stjeler av min tilmålte tid, og jeg akter ikke dele.

Det fikk Barr til å utbryte: – Men hvorfor er jeg da invitert?

Det brød ikke Demokratene seg med å besvare.

De har en elendig formann i Jerry Nadler, som er gjennomført sur og tverr. Når Barr ber om fem minutter, får han nei, og Barr må si at han ventet en time på Nadler før høringen startet, før Nadler bakker. Slik setter han tonen.

Demokratenes komitéformenn har satt et dårlig eksempel. Adam Schiff var om mulig enda mer partisk og uforskammet under Ukraina-høringene.

Det var få berøringspunkter mellom Barr og Demokratene: Barr kan sine saker. Han vet han har loven på sin side, og har både plikt og rett til å beskytte føderale bygninger. Demokratene vil ikke snakke på den måten. De snakker radikal retorikk fra 60-tallet, hvor politi per definisjon er bryderi og uvelkomne.

Hatet mot Trump har fått det til å gå rundt for Demokratene. De vil heller at Amerika går under enn at Trump blir gjenvalgt.

Antifa venter bare på at politiet skal gjøre noe dumt. Det samme gjør Demokratene: Ingenting fyrer opp grunnfjellet som en feil fra politiets side.

Men ingen snakker om «feilene» aktivistene begår, hver eneste dag. Demokratene vil ikke forømme angrepene på føderale bygninger, knusingen av butikker som Starbucks og kasting av farlige gjenstander mot politiet.

Barr fortalte om noen detaljer som viser hva slags folk Antifa er: De kaster poser med eksrementer mot politiet. De finner ut hvor politiet bor og driver såkalt doxxing, sprer adressen på internett. Det kan bare være i håp om at det vil være intimiderende. Men hva hvis noen finner ut at de skal oppsøke politiet på hjemmebane?

Også politimenn må sove. Det vet Antifa. De drar derfor rundt til hoteller om natten og sørger for at politiet ikke får sove.

Hva er galt med Demokratenes klaging og angrep på politiet?

De står for en selvopptatthet og selvrettferdighet som antar sykelige former. En kan ikke la være å tenke at rettighetskulturen har gått amok.

Representant Ted Yeo satt og pukket på at politiet må ha plausible cause, rimelig grunn, for alle arrestasjoner. Hvis ikke, begår de overgrep.

Det er politiet som er problemet for Demokratene.

I andre land ville aktivister som de i Portland og Seattle blitt satt ettertrykkelig på plass etter noen timer, med den vold som skulle til.

I dagens USA heier Demokratene og ant-Trump-mediene dem frem.

En kan ikke la være å tenke på den nye sikkerhetsloven for Hongkong. Her blir 7 millioner mennesker med ett fratatt sin rettssikkerhet. De som havner i den røde dragens klør, blir det gjort kort prosess med.

Det liberale USA lever i en annen verden. For dem er det alltid tid, alltid rom for å kreve enda mer. Det blir aldri nok. De radikaliserte trenger politiet for å ha noen å angripe.

Det er her Demokratene og anti-Trump-mediene får mer enn de hadde regnet med. De er blitt haleheng til virkelig revolusjonære som akter å brenne USA ned hvis de ikke får viljen sin, slik BLM-lederen sa til Martha MacCallum.

De tuller ikke. Flere personer er drept allerede. Det er absolutt fare for at aktivistene vil gå over i neste fase, som er bruk av Molotov-cocktails og våpen. Med den eskalering i voldsnivået som vi har sett de siste to månedene er muligheten til stede for at dette kan bli stygt frem mot valget.

Anti-Trump-mediene mørklegger volden så godt de kan, men de er ikke lenger folks primærkilder. De får inn hva som foregår gjennom Twitter og apper som Telegram. I tillegg kommer videoer fra alternative medier. Ingen som vil vite, vil være i tvil om hva som foregår.

Når Demokrater og anti-Trump-medier insisterer på at aktivistene ikke er voldelige, undergraver de all tillit til seg selv.

Vanlige folk har begynt å reagere. De har fått med seg at dette er alvorlig. Det skal bli svært vanskelig for Demokratene å bli identifisert med og gå god for Antifa og BLM.