Statsminister Stefan Löfven (S) og andre rødgrønne politikere er svenske journalisters store favoritter. Foto: Claudio Bresciani /TT / NTB scanpix
Det er ikke bare i Norge at pressen er sterkt venstreorientert. I Sverige stemmer over 70 prosent av journalistene rødgrønt, litt flere enn i Norge. Mange velgere har fått nok av dette og reagerer.
Tallene kommer frem i en undersøkelse foretatt under Nordiske Mediedager. Undersøkelsen er referert i Nyheter Idag.
Den omtalte undersøkelsen ble utført i 2019, men har nå i sommer blitt gjenstand for en ny runde debatt i Sverige. Mange reagerer på skjevheten som kommer til uttrykk.
«70 procent av de tillfrågade journalisterna säger nämligen att de skulle rösta vänster om det var val i morgon», skriver Nyheter I dag.
Avisen går dypere ned i tallene:
«Hela 70,7 procent av journalisterna anger att de skulle rösta på antingen Socialdemokraterna, Miljöpartiet eller Vänsterpartiet.»
Dette er vesentlig mer enn den støtten disse partiene har i befolkningen for øvrig.
«För allmänheten landar stödet för dessa partier på 46,8 procent.»
Journalistenes politiske sympatier er med andre ord klart i utakt med den befolkningen de har til oppgave å bedrive informasjon og opplysning overfor.
Blant annet på Twitter gis det uttrykk for misnøye med det som oppleves som sterk ensidighet i pressen. Her er et par eksempler:
Föga oväntat. Att fenomenet inte ses av personer till vänster, är förstås för att de inte drabbas själva av konstant vinklande och bias.https://t.co/VaAJig7ZnI
— Jonas M Andersson (@humlannitton) July 25, 2020
Bekräftar min bild. Till och med Borås Tidnings ”oberoende moderata” ledarsida är numera vänsterliberal.
Kanske inte så konstigt att vi på högersidan föredrar att ha ofiltrerad direktkontakt med våra väljare via sociala medier i stället.
https://t.co/Mqf7u2LbUs— Jan Ericson (@Ericson_ubbhult) July 25, 2020
Enkelte vil merke seg at støtten til dyprøde Vänsterpartiet er på hele 32 prosent blant Sveriges journalister. Dette er et parti svært langt til venstre i politikken, etter norske forhold et sted i landskapet mellom SV, Rødt og NKP. Her kan det nevnes at partiets mangeårige leder, Jonas Sjöstedt, nylig pensjonerte seg og flyttet til kommunistlandet Vietnam.
Wikipedia beskriver dette partiet slik:
«… begynte partiet på 1960-tallet å orientere seg i retning av både eurokommunisme og den formen for venstresosialisme som blant annet Sosialistisk Folkeparti sto for i Norge. I tråd med dette ble navnet endret til Vänsterpartiet Kommunisterna i 1967.
I 1990 ble Kommunisterna fjernet fra partinavnet, selv om mange i partiet fortsatt omtaler seg selv som kommunister. Det er i dag det partiet som står lengst til venstre i den svenske Riksdagen.»
Situasjonen i vårt naboland er altså at et parti med sterk kommunistisk tradisjon støttes av en tredjedel av journalistene.
Når det gjelder de borgerlige partiene i Sverige, er oppslutningen blant journalistene temmelig lav.
«Lägst stöd får Sverigedemokraterna med ynka 2,7 procent. Enbart 10 procent av journalisterna säger att de skulle rösta på högeroppositionen.»
I befolkningen ellers får disse partiene støtte av 39,1 prosent. Avviket er med andre ord betydelig.
Slik ser tallene ut i sin helhet:
Kilde: Nordiske Mediedager
Også i Norge er det lite samsvar mellom journalistene og befolkningen med hensyn til politisk orientering. Med hensyn til partivalg befinner journalistene seg i det mange vil kalle en annen verden. Dagsavisen omtalte undersøkelsen for norske journalisters vedkommende:
«Nesten halvparten av norske journalister vil stemme SV, Rødt eller MDG.
Hvis norske journalister hadde fått bestemme, ville SV, Rødt og MDG hatt en oppslutning på 46,4 prosent. Bare 1,8 prosent av journalistene støtter Frp», skrev Dagsavisen.
Heller ikke her i landet har de borgerlige partiene særlig støtte i pressen. Særlig er oppslutningen om FrP nærmest fraværende. Faktisk får FrP i Norge langt under den støtten blant journalister som Sverigedemokraterna får i Sverige.
«Regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF går kraftig tilbake og har en samlet oppslutning på 23,3 prosent. Det er en nedgang på 7,6 prosentpoeng fra 2018.
Undersøkelsen, som gjennomføres av Nordiske Mediedager hvert år, viser følgende tall (endring fra i fjor i parentes): Ap 22,3 (+1,5), Sp 7,1 (-0,1), Høyre 13,3 (-3,3), Frp 1,8 (-1), SV 21,1 (+0,1), KrF 2,5 (-0,5), Rødt 12 (+0,2), Venstre 5,7 (-2,8) og MDG 13,3 (+5,4).»
I norsk presse ser man imidlertid ikke på disse tallene som uttrykk for at pressen har politisk slagside. Politisk redaktør i Drammens Tidende, Hege Breen Bakken, uttrykte et syn som er temmelig gjengs i norske redaksjoner i dette spørsmålet:
«Det betyr ikke at vi ikke er objektive. De fleste journalistene jeg kjenner, er opptatt av å fange opp nyheter, avdekke kritikkverdige forhold og at sakene blir lest. De legger sin yrkesstolthet i å opptre balansert.»
Budskapet er klart: Norske journalister opptrer objektivt og balansert.
Kjøp Islamismen i Sverige her!
