Vår norsk-tyrkiske tragedie: Hagia Sofia er «gjenerobret»

Tyrkias øverste imam og religionsminister Ali Erbaş holder rundt sverdet som skal symbolisere «erobringen», i dette tilfelle gjenerobringen, av Hagia Sofia, i den første fredagsbønnen på 89 år i denne mer enn 1500 år gamle kirken i Istanbul, fredag 24. juli 2020. Skjermdump: YouTube

Når Erdogan og hans imamer fredag 24. juli bruker sverdet for å markere gjenåpningen av «den hellige visdom» Hagia Sofia som moské, er det en skam også for Norge, ikke minst for Den norske kirke, som er mer opptatt av klima enn av kristne verdier.

Vi må til indiske, tyrkiske eller medier fra andre muslimske land for å forstå hvor stor og hvor tragisk denne begivenheten er.

https://twitter.com/ottomanrecord/status/1286649709470322689?s=20

I Hellas er det naturlig nok svært sterke reaksjoner mot Erdogan og Tyrkias «gjenerobring». Norske medier nøyer seg stort sett med å gjengi begivenheten, uten å sette den inn i noen videre kontekst. Unntakene er en kommentar i VG som med tittelen «Hagia Sofia tilhører alle» i det minste problematiserer hendelsen:

Nobelprisvinneren Orhan Pamuk mener at Tyrkia med dette mister sitt viktigste symbol på sekulær stolthet. Også Paven i Roma og Patriarken i Moskva har uttrykt sin store bekymring. Det siste er interessant i og med at Erdoğan i flere saker de siste årene har knyttet seg til Vladimir Putin – på bekostning av forholdet til Europa og USA.

Den greske kulturministeren, Lina Mendoni, har gått så langt som å si at «nasjonalismen til Erdoğan setter Tyrkia seks århundrer tilbake» og er «en provokasjon mot den siviliserte verden».

Hagia Sofia er utvilsomt vår felles kulturarv, som selvfølgelig burde stå der som en kulturhistorisk juvel – og ikke noe annet enn det. (VG)

I DN har Asle Toje en kommentar (betalingsmur) med tittelen «I skyggen av katedralen». Undertittelen sier langt mer: «Konverteringen av Hagia Sofia kan få uante konsekvenser.»

Minerva har gitt spalteplass til Panagiotis Pavlos, forsker i gresk og bysantinsk filosofi ved institutt i filosofi ved Universitetet i Oslo. Under tittelen «En appell til dagens vikinger» forklarer han ytterst forsiktig hvorfor også nordmenn burde reagere:

Det er ikke enkelt å formidle den nesten overnaturlige storheten ved Hagia Sofia til personer som aldri har besøkt bygningen. Men nordmenn har kjent den før, helt tilbake til den tiden da bygningen var en kirke. Den gang tjenestegjorde såkalte «væringer» fra Skandinavia i livgarden til den bysantinske keiseren i Konstantinopel. (Minerva)

Den greske presidenten, Katerina Sakellaropoulou, sier det alle europeiske politikere burde ha sagt for flere år siden, enten de er med i NATO eller ikke. Tyrkia har fjernet seg fra toleransens verdier og religiøs pluralisme. De beveger seg mot ekstrem nasjonalisme og islamisme.

“Turkey is removing itself from the principles of the secular state and the values of tolerance and religious pluralism. It is moving towards extreme nationalism and Islamisation and, therefore, undermines the ‘meeting’ of cultures and religions.”

Østerrike er ikke medlem av NATO, men de har sine egne erfaringer med ottomanene og Tyrkia. 1 2018 stengte de syv moskeer og utviste et sekstiotalls tyrkiske imamer. Nå sier både utenriksministeren og integreringsministeren klart og tydelig at Tyrkia ikke er en pålitelig partner for Europa:

“The fact that President Erdogan is now exploiting Hagia Sophia for his own political purposes and converted it into a mosque clearly shows that religion is not in the forefront, but it is rather a divisive political ideology,” Austrian Minister for Integration Susanne Raab said.

“The Hagia Sophia museum was open to millions of people of all cultures and religions and was an important and beautiful symbol of peaceful coexistence for decades,” she added.

Austrian Foreign Minister Alexander Schallenberg had recently denounced the conversion of Hagia Sophia from a museum into a mosque and had said that it was the “latest link in a chain of provocations.” He also referred to the recent political developments in Libya and northern Iraq and noted that Turkey was not “a reliable partner of Europe.” (Orthodox Times)

Men i Sikkerhetsråd-landet Norge er det tyst som i graven. Ingen fra regjeringen, ingen såkalte toneangivende politikere, har ytret et ord om den tyrkiske «gjenerobringen».

Mest skammelig er det at Kirken, den norske, ved sin nye preses, «mangfolds-presten» Olav Fykse Tveit, ikke har funnet tid eller anledning til å si noen Pauli ord i denne anledning.

Derfor passer det å tyvlåne noen ord fra en morsom og tankevekkende kommentar i avisen Vårt Land, signert Håvard Nyhus. I kommentaren påpeker han at uregjerlighet er selve grunnsteinen i den lutherske kirken, men at det ikke er godt å si hvem kirken, den norske, er til for. Avslutningsordene forteller oss klart og tydelig at vi ikke kan vente noen klare ord fra Fykse Tveit og Den norske kirke:

Men jeg vet at det er godt å ha noe å legge pannen inntil; noe gammelt, som fjell. Som Rolf Jacobsen skriver:

Og kjøle pannen din på den,

og tenke tanken ut.

Og tenke selv. (VL)

Les også: