Julie Dahle 
Hasti Hamidi er organisatorisk leder i Salam, som arbeider for å synliggjøre, støtte og spre kunnskap om skeive muslimer. 500.000 kroner i støtte ble tildelt Salam av regjeringen i desember 2019. Hamidi påstår nå at muslimer alltid er utrygge i Norge. Foto: Facebook
Hasti Hamidi, organisatorisk leder i Salam og aktiv SV-politiker, brukte 22. juli til å minne om hvor farlig det er å være muslim i Norge. Mens de aller fleste har respekt for ofrene og uttrykker sorg og medfølelse med pårørende som mistet sine kjære, skrev Hamidi at er det 22. juli hele året for henne, og at det alltid er farlig for muslimer å bevege seg fritt i Norge.
Tweeten til Hamidi er ikke bare umusikalsk. Den inneholder også en påstand som på ingen måte holder vann:
Jeg føler at det er 22.juli hele året. Ikke fordi jeg tror jeg skal bli drept av en høyreekstrem hver dag. Men fordi jeg husker de timene da antatt hudfarge på terroristen var lik min. De timene det var farlig for muslimer å bevege seg fritt. De timene er tilbake. Bare hele året.
— Hasti (@hastiha) July 22, 2020
Påstanden om at det var farlig for muslimer å bevege seg fritt i timene etter terrorangrepet er grundig tilbakevist. Aftenposten hadde i 2012 en grundig gjennomgang av påstandene som ble framsatt av og for muslimer etter 22. juli. Avisene var fulle av triste historier om hets mot muslimer i timene det tok å avklare at terroristen var en blond nordmann. Aftenposten oppsummerte noen av disse i artikkelen Jakten på rasistvolden etter 22.juli:
Dagsavisen 25. juli: «Nå ligger dere jævla tynt an. Jeg hater dere, jævla negre»,var beskjeden en somalisk mann fikk etter at bomben eksploderte, skriver avisen uten å oppgi kilde. Artikkelen fortsetter: På Facebook og Twitter kom historier om vold, trakassering, spytting og hets av folk med ikke-etnisknorsk utseende.
Aftenposten 26. juli: «Muslimer ble overfalt». — Noen muslimer er blitt direkte trakassert, noen har opplevd fysisk vold, uttalte generalsekretær Methab Afsar i Islamsk Råd Norge.
Overskrift på VG Nett 31. juli: «Muslimer ble jaget nedover gatene». Kilden til dette forteller også at en pakistansk venn av kildens nabo skal ha blitt dratt ut av en buss og banket opp av et norsk par. Dette er en historie som går igjen i ulike former.
Men felles for alle historiene er dette ene: Det finnes ingen dokumentasjon på at det faktisk skjedde, og det finnes ikke en eneste person som vil stå fram med disse historiene i ettertid. Heller ikke politiet har loggført en eneste melding om rasisme, hets, hatkriminalitet eller vold mot muslimer i disse timene 22. juli 2011. Ikke et eneste politidistrikt har mottatt en eneste melding.
At mange umiddelbart antok at muslimer sto bak 22. juli-terroren er ikke rart. Det trodde også norske muslimer selv. Hvorfor skulle de ikke tro det? Norge hadde allerede vært vitne til drapsforsøket på forlegger William Nygaard, det var nært i minne at Kurt Westergaard ble forsøkt drept i sitt eget hjem i Danmark etter å ha tegnet Muhammedkarikaturer, og hele verden hadde bevitnet jihadistiske terrorangrep i byer som London, New York og Madrid.
I timene etter at terroren rystet Norge var det ingen som så for seg noe annet. Ikke fordi å se for seg noe annet var utenkelig av rasistiske motiver, men av rent logiske. Det var logisk å se for seg at jihadister sto bak – også for muslimer.
Likevel sprer altså Hamidi påstander om at hetsen var virkelig, og at den fremdeles er så grov at det er farlig for muslimer å bevege seg fritt i Norge. Hun har rett og slett funnet seg så godt til rette i offerrollen at løgn ikke er til hinder for målet, som tilsynelatende er rasisme- og voldsstempling av et helt lands innbyggere.
Når Hamidi ser høyreekstrem terror bak hvert gatehjørne og hver busk, synes det betimelig å minne om at PST anslår at rundt 70 nordmenn deltok i kamper for IS i Syria og Irak. De bedrev terrorvirksomhet. De var muslimer. Hvor mange de har drept og lemlestet for livet vet ingen. Forholdstallet mellom norskmuslimske IS-terrorister og norske høyreekstreme terrorister bør være grensesprengende i å forstå hvordan ulike kulturer gir ulik risiko for utvikling av ekstremt farlige voksne.
Einstøinger utgjør ikke noen trussel mot «våre verdier». Høyreekstreme av Breiviks kaliber er utelukkende et sikkerhetsproblem, ikke et politisk problem, slik Hamidi påstår. Det finnes ikke noe behov for holdningskampanjer eller utstrakt empati for islam fra nordmenn. Behovet går snarere i motsatt retning.
Men fremst av alt: Ha respekt for ofrene og ofrenes familier. Ikke bruk en hver anledning til å flagge egen offerrolle, men minst av alt på en dato da unge mennesker brutalt ble slaktet ned og andre kvestet for livet. Det er direkte ufyselig.
