Siden de ikke klarer å vinne debatten i sosiale medier, og naturen nekter å levere endringene, katastrofene og tippepunktene som har blitt varslet av «vitenskapen» gjennom 30 år, har flere klimaaktivister i økende grad argumentert for at kritikk bør gjøres straffbart. Det melder nettsiden climaterealsm.com, som den tidligere værmelderen Anthony Watts står bak. Han jobber nå for The Heartland Institute.
Klimaindustrien begynner å bli desperat
Det siste eksemplet er en artikkel i carbonbrief.org med tittelen «Hvordan informasjon om klimaendringer sprer seg online.» Forfatterne, som alle er professorer ved University of Exeter, tar til orde for bøter og fengsel for folk som publiserer «feilaktig informasjon om klima» på nettet. De rettferdiggjør sin oppfordring om straffeansvar ved å hevde at «villedende informasjon som er opprettet og spredt med hensikt å bedra», gjør enorm skade.
Dette er ikke første gang slike ville oppfordringer til kriminalisering av meninger og vitenskap oppstår. Det kan spores tilbake til 2014 og Lawrence Torcello. Han er en liberal kunstprofessor ved Rochester Institute of Technology, NY, som skrev et essay på The Conversation: Klimaforskere som ikke klarer å formidle den «riktige meningen om global oppvarming», bør stevnes for «kriminell uaktsomhet».
En kommentator til artikkelen gikk enda lenger ved å foreslå at de skulle bli sendt til krigsforbryterdomstolen i Haag for å ha en annen mening om klima: «… Jeg tror Anthony Watts også bør sendes til Haag. Ingen tvil i min sjel. Faktisk synes jeg ideen om et forsvar av handlingene hans er etisk forkastelig.»
Det absurde i dette er at påstått vitenskapelige miljøer i praksis ønsker å oppheve den frie forskningen og vitenskapelig metode – som jo nettopp er basert på skepsis, kritikk og friheten til å utfordre sannheter, etterprøve teorier og søke nye sannheter og fakta som fritt skal kunne publiseres. Folk som sier at «det er umoralsk å tvile», er i realiteten fiender av vitenskapen.
Totalitære krefter og identitetspolitikk fungerer som termitter på ytringsfriheten
Det blir stadig flere som ønsker en innskrenkning av ytringsfriheten i Vesten, fordi uenighet, debatt og åpenhet skaper «hat», eller «uro», og til og med «angst og redsel». Dette er en brekkstang både fundamentalister og ekstremister bruker for å innføre meningsterror og ytringsforbud, så de kan ta makten over samfunnet uimotsagt. Men debatt og uenighet er demokratiets puls. Og kritikk er ikke lovmessig drevet av «hat». Menneskeheten har litt flere fasetter enn som så.
Mange tror at dette ønsket om ikke å bli utsatt for fakta, kritikk eller analyse er ganske nytt og stammer fra 2015, da LGBT-miljøet ved vestlige universiteter skjøt fart. Men uttrykket «safe space» ble brukt av kvinnebevegelsen på 1960- og -70-tallet.
Andre argumenterer for at uttrykket har sitt opphav hos psykologen Kurt Lewin, som på slutten av 1940-tallet eksperimenterte med gruppediskusjoner innenfor næringslivet, hvor alle ansatte kunne si meningen sin helt fritt, uten fare for represalier – altså «Safe Space». Det er dette som nå brukes innenfor luftfarten og er kjent som Cockpit Resource Management, eller CRM.
Dagens «safe space» er det stikk motsatte, hvor ingen får lov å si noe kritisk, og ingen skal behøve å forholde seg til kritikk, argumenter eller fakta. Denne trenden har blitt så nyttig at den kan brukes av enhver gruppe som ønsker å skaffe seg makt over samfunnet. Ikke minst innvandrergrupper, islamister og «antirasister», og nå altså klimaaktivister.
Aktivister, ekstremister, sekter og klimasvindlere er ikke tjent med ytringsfrihet
At fenomenet har fått så voldsom fremgang etter 2015, skyldes at vestlige samfunn fragmenteres av mangel på formål, retning og kulturell selvbevissthet. Dermed blir gruppetilhørighet og stammesamfunn et alternativ til nasjonal tilhørighet. Disse gruppene, stammene, klanene og sektene konkurrerer nå om makten i samfunnet, og det er ikke mulig med ytringsfrihet. De kan ikke ta over så lenge de kan kritiseres fritt. Ytringsfriheten må vekk.
Når forvirrede politikere kompromisser med slike krefter, og konstruerer nye ord som «ytringsansvar», sender de et signal om at ytringsfriheten er til salgs, og det gjør ekstremister bare mer modige. Demokrati og frihet kan ikke eksistere uten ren ytringsfrihet, og politikere som ikke står opp for den, er med på å avskaffe demokratiet.
Kjøp billetter til foredraget her!
