Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og Oslos byrådsleder Raymond Johansen danser seg gjennom Pride-toget i Oslo den 22. juni 2019. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix.
I løpet av historien har det vært flere sivilisasjoner. Sivilisasjoner har kommet og gått. Disse årsaker nevnes: Klima, miljø, politiske forhold, vekten av samfunnets egen kompleksitet og byråkrati. Og selvsagt de fire ryttere: Krig, naturkatastrofer, hungersnød og pest. Det er imidlertid lite på nettet om andre mer myke forhold som livssyn, familie, moral og deres betydning.
Det er visse ting som må være til stede for at nasjoner skal eksistere. Alle nasjoner trenger et samfunnslim. Jo sterkere dette limet er, jo mer stabilt og trygt er også nasjonen. Det må være noe som de fleste i et samfunn har felles, et verdigrunnlag. Og i mange hundre år var kristendommen samfunnslimet for de fleste nasjoner i Vesten. Samfunn har til alle tider bestått av familier. Familien er selve grunncellen i et samfunn. Når familiene har det bra, går det også bra med nasjonen. I dag har man ikke noe samfunnslim. Ingen ting kan erstatte bortfallet av kristendommen. Ledende politikere kan endog mene at selv nasjonalfølelsen har liten betydning.
Hva er det kristendommen har tilført Vesten? Kristendommen har et klart syn på menneskets verdi og ukrenkelighet. Den hevder sågar at vi er skapt av Gud og i Hans bilde. Mennesket er unikt, og helt ulikt alle former for dyr. Det gjelder alle mennesker, her er det ingen forskjeller eller gradering av mennesket. Det er ingen forskjell på jøde og greker, som uttrykk for at vi alle er like verdifulle. Å gjøre forskjell på folk er altså ikke forenlig med kristen tanke. Kristendommen er alene om å ha det store kjærlighetsbudet som ikke sier at vi bør elske vår neste som oss selv, men at vi skal. Det er altså et imperativ. Ingen av oss makter det. Da går det et skille mellom dem som forsøker å holde budet og dem som ikke forsøker. Kristendommen har mange andre utsagn som ville gi et godt samfunn om de ble fulgt, slik som: Vær varmhjertet mot hverandre, kappes om å hedre hverandre, velsign dem som forfølger dere, vis oppriktig godhet, hold fred med hverandre, akt hverandre høyere enn dere selv.
Mens kristendom tidligere ble ansett som sannhet, vil man i dag bli sett på som rar og mindreverdig om man sier at Bibelen gir oss en god beskrivelse for hvordan vi bør leve. I dag er det ytterst få i Vesten som velger en kristen tro som basis for sitt liv. Dostojevskij sa at når Gud er død blir alt tillatt. Da eksisterer verken objektiv moral eller sannhet, og enhver kan gjøre det han selv føler for. Når objektiv moral ikke eksistere blir ingenting galt. Alt blir like riktig.
Den kultur vi lever i i dag, er sekulær. Det vil si at den ikke bare avviser kristen tro, men at deler av kulturen er fiendtlig innstilt mot kristendommen. Vår kultur er preget av autonomi. Det betyr at hver enkelt av oss selv bestemmer våre liv, og at ingen ytre forhold skal påvirke våre valg. Kulturen i dag er svært personfokusert. Det betyr at kristne normer som kommer med påbud for vår måte å leve på, avvises. Dette er mest synlig når det gjelder kjønn og seksualitet. Jordmødre tar enten mot en gutt eller jente. (I ytterst sjeldne tilfeller er det noen som fødes med ytre kjønnsorganer som verken likner på gutt eller jente.) Men den rådende Pride-kulturen fornekter dette, og mener at det er stor mengde med kjønn. Det er en påstand uten samsvar med virkeligheten. For meg blir det ytterst alvorlig når Regjering og Storting deler Prides ideologi. Et kvinnelig og et mannlig underliv er komplementære og er skapt til hverandre. Å hevde noe annet er heller ikke i samsvar med sannheten. Vår kultur har et flytende forhold til kjønn og sex hvor alle samlivsformer likestilles. Alt er tillatt, og ekteskapsløftet har ingen gyldighet i vår tid.
Denne kultur avføder en tilstand som er meget alvorlig, og som heter transpersonalitet. Det rammer spesielt unge jenter i midten av tenårene. Ikke sjelden er det slik at hvis en jente i en ungdomsflokk føler at hun egentlig er gutt og derfor født i feil kropp, så vil flere i gruppen oppleve det samme. Det er smittsomt. Et annet trekk er at denne følelsen opptrer plutselig (rapid onset) uten at slike tanker har vært til stede tidligere. Vi opplever nå en epidemi av slik transpersonalitet. For få år siden var dette fenomen ytterst sjeldent. Da er det naturlig å stille spørsmålet: Hva er årsaken? Det kan ikke være menneskenaturen. Den kan ikke endres så drastisk i løpet av så kort tid. Selve årsaken til transpersonalitet må vi finne et annet sted.
Da makter jeg ikke å se noe annet enn at det er selve kulturen som er årsaken til denne meget alvorlige tilstand. Hva gjør man i Norge – og i en rekke andre land for å behandle denne epidemien? Personlig er jeg overbevist om at det er den rådende kultur som man må rette behandlingen mot. For det er der feilen ligger. Men det gjør man ikke. I stedet behandler man de stakkars offer for tilstanden. Siden dette er en følelsesmessig tilstand, man føler at man er en gutt mens man i virkeligheten er en jente, så burde man behandle tilstanden slik man vanligvis behandler følelsesmessige avvik, med psykiatri, psykologi og sjelesorg. Men det gjør man ikke. Disse unge behandles i stedet med hormoner og mutilerende kirurgi- en behandling som også kan gi komplikasjoner, som lite omtales. Dessuten neglisjeres det faktum at ca. 80 % vokser denne vrangforestilling av seg hvis barnet ikke kommer i kontakt med dette behandlingsmiljøet.
Et alvorlig trekk ved vår kultur er at den ser på kjernefamilien som noe uønsket. Familien bekjempes, slik man bekjemper en fiende. Det er en agenda om spesielt å gjøre far unødvendig. Dette er helt i tråd med kulturmarxisme som fremelsket matriarkiet, og så på patriarkiet som uønsket. Kulturmarxismen er negativ til kjernefamilien. Den norske stat er med på å gjøre far overflødig i et marked hvor sæd er til salgs. Det er særdeles alvorlig å ekskludere far fra familien. Det får kun negative følger for barn. Det har barnepsykologer dosert i alle år. Det er aldri positivt for et barn at far ikke eksisterer. I dag fødes 70 % av mørke barn i USA uten en far i hjemmet. Det er flere som hevder at det er en viktig årsak til de ustabile samfunnsforhold vi ser i USA i dag. Sår man kaos frø, vil resultatet bli kaos og evt. anarki.
Feminister har kjempet gjennom rett til abort. For at en befolkning skal opprettholdes må fødselsraten være 2,1–2,2. I dag er den 1,57. Den lave fødselsrate kombinert med abort gjør at vi i løpet av få år får et stort underskudd av nordmenn, og må importere utenlandske borgere. Det vil neppe styrke nasjonalt samhold.
J.D. Unwin var en engelsk sosiolog som studerte hva seksualitet og familieforhold betydde for et samfunn. Han skrev boken «Sex and Culture» som kom ut i 1934. Unwin undersøkte 80 samfunn og seks sivilisasjoner over en tidsperiode på 5000 år. Han fant at et samfunn som praktiserte fri sex i 100 år, gikk til grunne. Han fant ikke ett eneste unntak fra denne regelen. Professor Pitirim Sorokin, som grunnla det sosiologiske instituttet ved Harvard University, hevdet at begrensing av seksuell utfoldelse til ekteskapet var en betingelse for et velfungerende samfunn, og at svekkelse av ekteskapet var det første tegn på en sivilisasjons kollaps.
Nå er det ca. 50 år siden den seksuelle revolusjon. Det betyr at hvis vi fortsetter på den kurs Norge har valgt for seksualitet og samliv, er det ikke usannsynlig at den vil kunne føre til betydelige samfunnsmessige problemer. Dessuten skjer alle forandringer med stor hastighet i vårt moderne kommunikasjonssamfunn. Et stort problem er at det synes ikke å være noen forskjell på de politiske partier når det gjelder dette forholdet. De er alle preget av kulturmarxisme, og Høyre er ingen motvekt, snarere tvert imot.
Jeg har ikke nevnt en annen betydelig trussel mot vestlig sivilisasjon, nemlig innvandring. Norge har en stadig økende andel muslimer. De viser få tegn til å ville integreres i det norske samfunn. Dette kan føre til utvikling av to parallelle kulturer som er svært forskjellige med få likhetspunkter. Det er ingen grunn til å tro at en slik utvikling på sikt vil forløpe uten at det oppstår betydelige motsetninger. Det gir grunn til bekymring at våre ledende politikere synes å være blinde (velger å være blinde) for en fremtidig kultur kollisjon. Mens vår kultur er tilbakeholdende med å ty til vold, har vi erfaring for at den andre kulturen ikke er det.
Vår sivilisasjon står overfor to store utfordringer. Den ene utfordringen utgjøres av krefter som har som målsetning å totalt endre vårt syn på betydningen av familie, samlivsformer og kjønn. Samfunn har til alle tider bestått av familier. Når familiene har det bra, vil også samfunnet vise tegn til trivsel. Dårlig fungerende familier vil gi et sårbart samfunn. Den andre utfordringen utgjøres av innvandring av mennesker som bringer med seg en kultur som ikke er forenlig med vestlige verdier. Erfaringer fra vårt naboland Sverige maner oss til å vise større klokskap i vår innvandringspolitikk. Det synes å være tvingende nødvendig at våre ledende politikere fokuserer på og prioriterer det som kan trygge framtiden til landet vårt.
Kjøp boken til Kjell Skartveit her!
