Arbeidsløs. Foto: peerayot

Tallet på uførepensjonister under 30 år har doblet seg på de sju årene Erna Solberg har sittet med regjeringsmakten. Samtidig har importen av folk fra dysfunksjonelle land satt stadig nye rekorder.

Her er det en sammenheng. Det ene følger av det andre. Myndighetene legger nemlig forholdene bevisst til rette for at fremmede skal prioriteres på den ufaglærte delen av arbeidslivet – og nordmenn holdes borte.

På en kafé i Gudbrandsdalen overhørte vi på ferietur en samtale mellom to bygdefolk på nabobordet. Den ene undret seg over at kaféverten hadde tatt inn en fjernkulturell ungdom som ryddehjelp når det var så mange unge blant bygdas egne som ikke hadde arbeid. Svaret kom fra makkeren: – Hæinn fekk teskåt!

Nettopp! Kaféeieren fikk statstilskudd for å sysselsette en fjernkulturell, men ikke for å sette en av bygdas egne ledige i arbeid. Vi klandrer ikke kaféverten. Han gjorde bare det som gagnet bedriftens lønnsomhet.

Bare det siste året er tallet på uføre under 30 år økt med 2.000. Dette betyr at flokken av unge uførepensjonister er steget fra 10 000 til 20 000 på de sju årene Erna Solberg og hennes mannskap har styrt landet.

Vi ser at stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen (Ap) mener økningen skyldes at Regjeringens politikk er svak og forfeilet. Det var nå rette ræva som feis! Det var nettopp den rødgrønne regjeringen som innførte ordningen med såkalte internegringstilskudd for å få fjernkulturelle i arbeid – og så legges skylden på det rødgrønne regimets arvtakere! 

Her bør Ap gå stille i dørene og se ned i skam over følgene av en villet politikk: At innvandrere skal foretrekkes på arbeidsmarkedet fremfor unge nordmenn. Her har de rødgrønne samme skyld som de blå. De styres alle av eliter som ikke skjemmes over å gjøre egne landsmenn til annensortering på arbeidsmarkedet.

Det er særlig blant nordmenn i gruppen 25-29 år at tallet på uføre stiger mest. Veksten er størst blant dem med lav utdanning. Det er gjerne folk som aldri kom i gang med yrkeslivet sitt. Mange droppet ut av videregående og lærte seg til uvaner. De ble sosialhjelpsmottakere og da sosionomene ble lei av å ha dem som klienter, fikk de uførepensjon – ute av syne for NAV, ute av sinn.

Uførhet er langt fra bare en medisinsk tilstand. Den er vel så meget en sosial diagnose. Når et menneske nærmer seg 30 år og ikke er kommet i arbeid, er uførepensjon lett å ty til som minste motstands vei.

Men det dreier seg om medmennesker som har evner de ikke har fått anledning til å vise. De kunne begynt i ufaglærte yrker og fått opplæring på jobben, men det har myndighetene bestemt skal være en mulighet i første rekke for innvandrere. Det er derfor det gis rause statstilskudd – for å holde nordmenn borte. Svikende eliter gjør unge landsmenn uføre for å få plass for fremmede yndlinger på arbeidsmarkedet.

Statsminister Erna Solberg viser av og til verbal omsorg for «de som har hull i CV’en». Dette er bare talemåter. Det viser veksten i flokken av unge uførepensjonister.

Når leserne kommer inn i en forretning og ser fremmede etterfylle varer i hyllene, åpenbares følgene av en politikk hvor unge arbeidsledige nordmenn blir arkivert i NAV-registrene mens tilreisende blir foretrukket.

Derfor stanser nok ikke antallet unge uførepensjonister på 20 000.

Kjøp billetter til foredraget her!