I et spill uten regler taper den ærlige. Velkommen til vindkraftbransjen

Kraftlinjer. Foto: @Roy Vestfjord

Juksemakere liker ikke regler. De ødelegger sjansen for å vinne. Så hva om juksemakerne er i stand til å fjerne alle regler og straffer i monopolspillet? Hva om de rett og slett kan definere spillereglene og vinnertrekkene selv, til egen fordel? Hva om de for eksempel klarte å deregulere energibransjen i 1991 gjennom en ny energilov, så det ble mulig å hente ut mer profitt? Hvor fristende var ikke dét? For det var nettopp dét som skjedde.

Det går en sammenhengende rød tråd fra Enron-skandalen i 2001 til dagens vindkraftgiganter Zephyr, Njordr og Freyr. Den tråden starter ved det kortvarige vindkraft-rushet i USA i 1981, og den vil fortsette inn i fremtiden til 2035, når subsidieringen av vindparker er vedtatt å opphøre.

Nå skal jeg fortelle deg en utrolig historie om grådighet, opportunisme, nepotisme, samrøre og hundrevis av milliarder offentlige kroner – fordi velgere, forbrukere, presse og politikere gjorde det mulig. De leser nemlig ikke Document.no.

Kapitalisme og kapitalister er ikke det samme

Aller først: Kan vi være enige om at opportunisme, profittbegjær, maktvilje og grådighet ikke er en konspirasjon? Dette er høyst reelle menneskelige svakheter som kan overstyre alle andre hensyn – og har skapt løgn, svindel og overgrep til alle tider, og er konstant til stede i alle samfunn. La oss derfor enes om at dette fortsatt KAN gjøre seg gjeldende, også i dagens Norge. Er det tenkelig?

La oss også være enige om at kapitalisme ikke er et politisk system. Kapitalisme er et økonomisk system, som oppstår helt spontant når folk handler med hverandre. Kapitalismen bidrar til å skape arbeidsplasser, verdier og forbedringer gjennom konkurranse og personlig risiko, og business har en tendens til å heve seg over kultur, rase, kjønn, alder, tilhørighet og religion, så kapitalismen har vært ekte flerkulturell i 5000 år, minst. Hurra.

Men la oss også være enige om at kapitalismen har én stor svakhet: Siden den ikke er en politisk ideologi, et dogme eller en religion, er den svært lett å misbruke, forkvakle og gjøre til en parodi. Selv om kapitalisme er et system som kan skape verdier og fremgang for et samfunn, så innebærer ikke det at alle typer kapitalister automatisk gjør det samme.

Mennesker kan velge å føle etikk, regler og samvittighet på vegne av samfunnet og forretningsdrift. Men de kan også velge å bryte alle regler og etikk, og heller være egoistiske skurker som samler mest mulig penger og makt på vegne av seg selv – slik vi ser i filmer som «Wall Street» fra 1987, «The Boiler Room» fra 2000 og «The Wolf of Wall Street» fra 2013. Se disse filmene og forstå hva som kan skje når man slipper profitører fri fra alle lenker og regler.

Hva med et slag Monopol uten regler?

Det var denne typen kapitalist-parodier som skapte kollapsen i Lehman Brothers i 2008, eller Enron-skandalen i 2001. Men slike skurker holder altså ikke på med kapitalisme. De holder på med svindel, og de hører hjemme i fengsel.

Kapitalisme uten regler er som å spille Monopol uten regler: Det er anarki, og de ærlige som følger reglene, har ikke en sjanse. De må bare følge etter og bryte reglene, de også, for å overleve. Slik var det med Enron-pyramiden – og slik er det med norsk energibransje i dag: Det er et monopolspill uten regler, som gavner de mest kyniske.

Norge har ikke lenger en energipolitikk som gavner samfunnet vårt. Energipolitikken er erstattet med klimapolitikk som gavner svindlere.

Energisektoren hadde en lang ønskeliste:

Hva med å løse opp nasjonale hensyn, investere i overføringskabler og heller sørge for å la Norge blir stående medansvarlig for energisystemet i EU, som vi altså IKKE er medlem av? Det finnes vel ingen norske politikere som vil gi bort Norges 100-årige, unike konkurransefortrinn med overflod av fornybar energi i bytte for ingenting annet enn kostnader?

Det var nettopp dét som skjedde med energisektoren.

Hva om vi griper fatt i det gryende klimahysteriet og begynner å pumpe penger inn i den samfunnsbølgen, så man kan ri på den som en helt ved å hevde at man har løsningen på klimakrisen, og redder jorden og menneskeheten? Svindlerne blir heltene!

Igjen: Det var nettopp dét som skjedde.

Hva om vi infiltrerer miljøvernorganisasjonene og sørger for at de går i bresjen for vindkraft overfor både folk, politikere og presse? De er jo sjelden særlige skeptiske av seg, og faller lett for store ord, grandiose utopier og «hårete mål» som ikke har noen rot i virkeligheten. Og alle hører på miljøvernorganisasjonene! Vi klarer neppe å lure han derre Oddekalv, men Nina Jensen i WWF svelger det nok rått.

Det var nettopp det som skjedde.

Hva om vi bruker enorme summer på advokater, lobbyister og PR-krefter, for å frita vindkraftbyggingen fra plan- og bygningsloven, og heller får den inn under energiloven, så alle naturhensyn kan settes til side, sammen med lokaldemokratiet? Nei, dét er vel ikke mulig å få til … så dumme er ikke politikerne som styrer Norge?

Jo da, det var nettopp dét som skjedde.

Og hva med å søke, gjennomføre og trade hundre vindkraftkonsesjoner i all taushet, før demokratiet eller pressen rekker å reagere? Dét er det vel ikke mulig å få til i et demokratisk land? Vel, det var nettopp dét som skjedde, gjennom bekjentskaper, vennetjenester, nepotisme, løgner og lokkemidler. Money talks.

Alt skjedde på bakrommet, og pressen var med på det

Dette er nøyaktig samme fremgangsmåte som da aktivister ville gjøre Norge «flerkulturelt» gjennom masseinnvandring. I politikken finnes det alltid veier rundt reglene, så man kan manipulere det politiske systemet. Hvis man ønsker å vinne i Monopol uansett metode, så er dette den logiske veien å gå:

Fjern reglene, fjern dommerne, fjern straffene, fjern all motstand og logikk. Skap dine egne regler, omdefiner ordet lønnsomhet, infiltrer kontrollorganene og få alle rundt deg til å tro at juks og svindel er fremgang som vil gjøre oss alle til vinnere.

Skap panikk og hysteri for en fiktiv fare, og presenter deg som helten som kan redde alle. Hva om man kunne få til dét? Finnes det virkelig så kyniske forretningsfolk? Og finnes det virkelig så dårlige, dumme, lettlurte og korrupte politikere?