Emmanuel Macron og Angela Merkel med følge på vei inn til pressekonferansen etter at det var lykkes å komme i havn tirsdag morgen. Foto: John Thys/Reuters/Scanpix

Det satt langt inne, men EUs 27 medlemsland var nødt for å bli enig om krisepakken. Det tok 90 tmer. Det lange strekket sier noe om en union som ikke akkurat er samstemt.

Når det kommer til stykket er hvert land seg selv nærmest. Det er det coronakrisen har avslørt.

Skillet gjaldt hvor mye som skulle gis som lån og hvor mye som skulle være tilskudd. Her var det fire land som satte seg på bakbena og ikke ville gi bort penger gratis: Nederland, Sverige, Danmark og Østerrike har stått på at pengene skulle gis som lån.

Fagforeningsledere i f.eks Danmark har reagert på at dansker  født etter 1963 må jobbe til de er minst 68 år, mens italienere kan gå av ved 60. Her rammes EU av ulike regler. Så lenge landenes skattenivå og pensjoner er ulikt vil det bli slike reaksjoner.

Danmark må nå betale 4,5 milliard mer i EU-kontigent, skriver Jyllands-Posten. Striden er neppe over.

På forhandlingenes fjerde dag mandag ble det oppnådd enighet om at tilskuddsdelen skal reduseres til 390 milliarder euro og lånedelen økes til 360 milliarder euro. (NTB)

Macron og EU-president Charles Michel hyller enigheten.

– En historisk dag for Europa, sa Frankrikes president Emmanuel Macron tidlig tirsdag morgen.

Michel sier at enigheten er bevis på at EU-lederne har tro på en felles framtid. (NTB)

Men de 90 timer med forhandlinger motsier dem. Kompromisser som sitter så langt inne har kostet så mye goodwill at det er lite entusiasme i gjen når man endelig karrer seg over målstreken.

Kjøp billetter til foredraget her!