Hadde det vært opp til de norske hovedstrømsmediene ville både Mt. Rushmore og President Donald Trump bli fratatt all ære. Men norske medier forstår seg ikke på USA og amerikansk politikk. De bedriver en ensidig propaganda som skader dem selv og norske leseres forståelse av verden. Billedmontasje: Document
Mine amerikanske venner skulle bare visst hvordan pressen i Norge sverter USA daglig. – Men det er jo nyheter, sier dere. Nei, det er ikke det. Det er propaganda.
Jeg skriver fra USA hvor jeg har bodd siden begynnelsen av 90 tallet.
Jeg har så lenge jeg kan huske lest norske aviser på nett. VG, Dagbladet, og Nettavisen var de tre jeg leste hver dag. Etter at Donald Trump vant presidentvalget i 2016 var det som norsk presse ble over natten forvandlet til korrespondanter for MSNBC, CNN, New York Times, Washington Post og Huffington Post.
Og det er tydelig at de fleste i norsk presse velger ut saker som de amerikanske medier jeg nettopp nevnte. Cherry picking på sitt beste. På tre år og et halvt år har jeg ikke sett en positiv omtale om President Trump. Dere velger ut nyheter om presidenten som er de mest negative, mange ganger ikke basert på fakta, og serverer til det norske folk. Dere forvrenger nyhetsbildet i USA og om President Trump på en måte jeg ikke har sett maken til. En heksejakt. Det er ikke journalisme, det er politisk propaganda. Akkurat som «the left wing media» i USA. Og nei, jeg er ikke Fox News-tilhenger.
En dag, midt under coronakrisen fikk jeg nok, og siden slutten av mai har jeg ikke lest en norsk avis. Det var helt tragisk for meg, for tiden med norske nettaviser var høydepunktet på morgenen, med en kopp java til.
Nettavisene i Norge er av høy kvalitet; både visuelt og ved at de er lettleste. Og jeg likte å lese om hva som foregår i gamlelandet, som jeg er så glad i. Om kongefamilirn, om kjendisene, om Erna og om alle jeg husker fra gamlelandet.
Coronakrisen var en krise ingen land og mennesker i verden har opplevd i nyere tid. Alle land feilet, alle land prøvde så godt de kunne, og de fleste land støttet hverandre under krisen. I begynnelsen av krisen leste jeg som vanlig norske aviser hver dag, men det var ikke lenge før jeg oppdaget at selv om Norge og Europa hadde hendene full med sin egen krise, måtte de raportere til sine landsmenn hver «insane» kommentar fra President Trump, hvert feilsteg han og USA gjorde, hvert dødsfall selv, om USA ikke lå på verdenstoppen prosentvis, på grunn av at USA har 328 millioner innbyggere.
Hver gang jeg snakket med noen i Norge var det: «Hva er det som skjer i USA. Han derre Trump asså, han er gal». Jeg kunne ikke en gang forsvare eller prøve å si hva som egentlig skjer, fordi norsk presse og deres såkalte USA-eksperter hadde fortalt dem at USA forfaller, og Trump er ond.
Den dagen jeg så en artikkel på VG-nett om at coronaviruset har kostet flere amerikanere livet enn vietnamkrigen, sa jeg til meg selv: «Nå er det nok. Goodbye forever til norske aviser.»
Jeg vet den absurde artikkelen var inspirert av New York Times, som er så hinsides all fornuft og uten journalistisk etikk (burde vært NYT slogan), og VG kastet seg selvfølgelig over den. De hadde også funnet bilde av en stakkars amerikansk soldat fra Vietnamkrigen som fulgte med i artikkelen, for click-bait og sjokk-effekt.
Bildet var helt forferdelig, og jeg håper familien til soldaten aldri får se at det ble brukt i forbindelse med en slik artikkel. Alt for å sverte Trump og USA. Sammenligning av et virus som kom fra Kina og dødsfall i Vietnam er et hån mot sivile og soldater som ble drept i Vietnamkrigen. Jeg fortalte en venn i Norge hvor sjokkert jeg var da jeg så artikkelen. «Jammen det er jo sant», sa han. Nevnte jeg propaganda?
Dere har gjort alt dere kan for å sverte presidenten og USA de siste, nesten fire årene. Amerikanere jeg treffer daglig spør meg hvor jeg er fra, p.g.a. aksenten. «Norway”, sier jeg stolt. Typiske svar fra amerikanere er:
«I love Norway. The most beautiful country in the world. The best place to live. The happiest people. The Vikings. The Fjords. My grandma was Norwegian. It’s on my bucket list, I had lefse once, what’s with the lutefisk, does the sun really shine 24 hours a day, are all women there blonde beautiful with blue eyes, do polar bear really roam the streets, Lillyhammer, omg did you watch it?».
De kan ikke få sagt nok godt om Norge. Og alle er vi ikke større på det enn at vi liker å høre gode ting om vårt eget hjemland. Det eneste negative jeg har hørt, var om ABB og alle rettighetene han hadde. Tre roms fengsel! «What was Norway thinking. He killed 77 innocent people in cold blood, and he has a three-room cell better than my apartment”. “I am going to Norway to commit a crime”…
De skulle bare visst hvordan pressen i Norge sverter USA daglig. – Men det er jo nyheter, sier dere. Nei, det er ikke det. Det er propaganda og ensidig hets. Det hadde nesten vært moro å se hva dere ville skrive hvis Joe Biden ble president, men det håper jeg ikke han blir. Nyhetsbildet hadde blitt snudd helt på hodet, og dere ville omfavnet «left wing» medias positive omtale av Biden og Demokratene. I fire nye år. Og i mellomtiden ville USA gå til grunne, uten at dere ville nevne det.
Jeg leste ofte kommentarfeltene i VG. Kommentarer som rakket ned på amerikanere som støtter presidenten var vanskelig å lese. «Stupid, ignorant, white supremacist, racist, homophobic», you name it. I fjor en gang våget jeg å kommentere på en artikkel i VG som var direkte løgn om Trump og USA.
Kommentaren min var saklig, basert på fakta. Jeg bor her og følger politikken med våkent blikk og sjekker alle fakta. Noen timer senere fikk jeg melding fra kommentarsjefen i VG at jeg hadde kommentert under falskt navn, og at de ikke ville poste kommentaren min. Jeg brukte mitt eget navn. Jeg ble rett og slett sensurert av VG, som ikke ville høre informasjon basert på fakta. Det var i mot deres agenda.
Nå florerer coronaviruset i USA igjen, og jeg tør nesten ikke tenke på enda mer negativ omtale om USA og President Trump. Men heldigvis har jeg en personlig boikott av norske aviser. Jeg kan ikke huske å ha sett så mye omtale om Kina som vi alle vet coronaviruset kom fra. Kina har stor innflytelse i FN og bryter menneskerettighetene daglig. Men la oss konsentrere oss om USA. Hvem orker å bry seg om Kina..?
Hjernevasket av media her i USA, stemte jeg på Hilary Clinton i 2016, men jeg takker Odin for at hun ikke ble president. Jeg har ikke vært hverken konservativ eller demokrat, litt sånn i midten kanskje, avhengig av hva saken gjelder.
Det tok ett år for meg å våkne fra en dyp koma og se hva Trump fikk til og hvor rett han hadde når han sa «witch hunt og fake news». Det stemmer at han ikke er «presidential», som den norske pressen hamrer inn i hodet til nordmenn hver bidige dag. Han feiler også på flere måter, men det gjorde også President Obama, uten at noen sa noe om det.
Jeg vil heller ha en president som handler og får til saker som er viktige for at USA skal fortsette å bli «great». Når jeg ser hva som skjer i USA i dag, gruer jeg meg til presidentvalget i november. Blir Joe Biden president er det «The End of USA, as we know it».
Joe Biden er bare en «puppet» for det «demokratiske» parti. «The far left» demokratiske parti. Han lider tydelig av en slags hukommelsesvikt, og kan ikke si en eneste replikk som gir mening. Jo, vent, han har klart det en gang. For ikke så lenge siden klarte han faktisk å få liret ut av seg en setning som det gikk an å forstå. Han snakket med black radio host “Charlamagne tha God” og sa: «If you have a problem figuring out whether you’re for me or Trump, then you ain’t black”.
Det var svaret til Joe Biden da Charlamagne ikke var sikker på hvem han ville velge som president. Jeg bare lurer på hva slags overskrifter det hadde blitt hvis Trump sa det samme. Riksrett!! No mercy!
I mørket bak Biden er en skremmende «far left» underground som vil transformere USA og alt det står for. Antifa, marxistene i BLM, The Cancel Culture, The Squad, Defund Police, ekstrem wokeness, påbudt systemisk-rasisme-kurs for alle hvite i USA, osv. Disse kreftene støttes opp av et demokratisk parti som har gått i fra sans og samling. Med Nancy Pelosi i spissen. Ms. All of a Sudden Wokeness herself. Og Hollywood-eliten vil bruke sin verdensscene og støtte dem i galskapen. Cancel Hollywood y’all.
Når det gjelder systemisk rasisme fikk alle ansatte der jeg jobber e-post fra øverste sjef etter George Floyd-drapet. Et mord i kaldt blod av en politimann som representerer 0.001% av amerikansk politi. Sjefen min skrev at han vil ikke tolerere rasisme på arbeidsplassen. Det var ti nye regler vi måtte følge. Ti regler som var hinsides og tydelig rettet mot oss hvite som jobbet der. Blant annet at vi måtte ta «påbudt kurs om systematisk rasisme» når vi kom tilbake til jobb etter coronakrisen. Hvis vi nektet, kunne vi la være å komme tilbake på jobb. Skremmende.
Velkommen til USA, hvis Joe Biden blir president og left-wingene tar kontroll. Jeg har jobbet i fire år sammen med hispanics, african-americans, haitians, puerto ricans, asian, og hvite. Og jeg har aldri opplevd rasistiske tendenser fra mine kollegaer. Bare en gjeng med utrolige fine folk med ulike hudfarger, ulike bakgrunner og som respekterer hverandre og jobber sammen som et team. Nyhetsbildet norske medier har om USA, samsvarer ikke med det USA jeg opplever som statsborger her.
«People will do what they do,» sa Nancy Pelosi da protestanter vandaliserte og kastet statuen av Christopher Colombus i havna i Baltimore. Pelosi er italiensk-amerikansk. Demokratene har støttet opp om looters og vandalister som brenner ned og ødelegger hele nabolag. Ofte nabolag som er bosatt av minoriteter. Jeg så en dame på nyhetene, en eldre afroamerikaner som gråt og ønsket hun var død for alle nærbutikkenene der hun bodde var brent ned, og ville antageligvis ikke bygges opp igjen. Hun støttet ikke BLM. Det er hundrevis av sånne saker her, men du vil aldri lese om det i norske medier.
Demokratene støtter også protestantene som vil «defund the police» og som behandler politiet i USA som soldatene da de kom hjem i fra Vietnamkrigen. Med forakt. George Floyd ble myrdet av politiet og de fortjener den strengeste straffen i USA. Men det er hundretusener av politi i USA som ofrer livet sitt for mennesker. De går på jobben hver dag og vet aldri om de kommer hjem igjen. Hva vil «defund the police»-gjengen gjøre når de må ringe 9-1-1 og får svaret: «Sorry we are defunded, help yourselves».
Joe Biden har hatt en politisk karierre i over 40 år. Han har stemt for flere kontroversielle saker, for mange til å nevne her. Men det er ikke min jobb å informere om. Det er pressen sin jobb nå da vi går mot valget. Han har ganske mange skjeletter i skapet.
Regner med media i USA og Norge ikke kan vente til skattepapirene til Trump blir gjort offentlig. Velgerne hans kommer ikke til å «give a damned» hva de finner. Og det gjelder meg også, ett ganske oppegående mennenske født i Norge som bryr seg om andre, har empati for medmennesker som lider, er utdannet, respekterer andres syspunkt, er ikke rasist, ikke mysogenist, ikke homophob, ikke white supremacist, og respektere mennesker fra alle raser. Med andre ord jeg er som mange av Trumps supportere. Vi er ikke «a basket of deplorables» som Hillary Clinton sa før valget. Selvfølgelig er det «bad» Trump supportere, men de fleste er decent og caring Americans som er utrolig imponert over alt Norge står for.
Mange av sakene Joe Biden har stemt for har straffet og gjort livet verre for mange minoriteter. Særlig for African Americans og fengselstraff-lovene. På 1990 tallet stemte han for en lov som ville gjøre homoseksuelt ekteskap ulovlig. Han har også ordnet «sweetheart deals» for hele sin familie. Legger til en artikkel her som jeg gleder meg til å lese om i norske aviser.
Selv om Donald Trump er den mest «unpresidential» president som har styrt USA vil han få min stemme ved valget i høst. Jeg har ikke noe valg. Jeg både gleder meg og gruer meg til valget, og håper inderlig at President Trump vinner.
Til slutt vil jeg si at USA er ett fantastisk land å bo i, som Norge. Hadde jeg hatt valget, ville jeg bodd i Norge sammen med min familie, men fordi jeg ble amerikansk statsborger i 2001, gjorde UDI det nesten umulig for meg å flytte hjem. Jeg mistet alle mine rettigheter som norsk, da jeg ble statsborger her. Jeg var ikke en terrorist som støttet Al-Qaida og Osama bin Laden og holdt Norge som gissel i 16 år, jeg hadde ikke drept 77 mennesker med kaldt blod, men min synd var at jeg ble amerikansk statsborger.
Jeg er 100% norsk i følge ancestry.com, but who cares. Alle skandinavere som er kjent med SAS’ reklame «What is truly Scandinavian», burde vært «truly» offended, men «cancel culture» gjelder ikke oss. The white devil. Det har «far left» demokrater bestemt. Reklamen speiler hvordan demokratene ser sitt eget land. De hater det, og det gjør også skandinaver som velger å produsere en reklame som sletter vår utrolige fine skandinaviske identitet, som om den ikke hadde noe å si for hvem vi er. Amerikanere jeg treffer er mer fascinert av Norges utrolige historie, enn mange nordmenn jeg møter.
Jeg vil forsvare Norge til the end of days, og det samme med USA. Begge land har feil, og begge land er awesome. Tenk hvordan norsk presse og nordmenn ville føle seg hvis USA bare satte søkelys på hva som er feil med Norge hver bidige dag. Hva om de konsekvent plukket ut de mest negative artiklene de kunne finne om Norge og Erna Solberg
Jeg velger å være anonym av respekt for min norske familie og mine norske venner. Jeg vil ikke sette dem i vansker for at de har en slektning og en venn som heier på President Trump.
Etterord
Jeg vil takke Document for at dere har «guts» til å informere det norske folk med fair og balanserte nyheter. Takk for at dere tok dere tid til å lese min utblåsning, og for at dere vil publisere det. Hadde jeg visst at dere eksisterte før jeg sendte brevet til 13 aviser, hadde jeg sendt det bare til dere. Jeg hadde googlet konservative aviser i Norge, men dere kom ikke opp. Det var et lykketreff at jeg kom over nettstedet deres litt senere.
Selv om jeg begynte å boikotte norske aviser for et par måneder siden, hjalp det lite på frustrasjonen jeg følte ved å lese de ensidige negative artiklene om USA og President Trump. Da jeg fant dere, datt jeg nesten av stolen i sjokk. En konservativ avis med nesten 700.000 lesere! Utrolig bra! Nå har jeg blitt fast leser av Document.no, for dere tar opp saker som jeg og min amerikanske mann snakker om daglig. Og for et flott kommentarfelt. Der finner vi nordmenn som har sett igjennom galskapen og forstår USA. Takk for det. Takk også for at jeg fikk lov til å fortelle min side av saken om hva som skjer i USA, og ikke bli avvist.
En stor frustrasjon for meg som har blitt verre etter at coronakrisen slo ned, er samtaler jeg har hatt med familie og bekjente i Norge. Med hånden på hjertet kan jeg si at 95% av gangene jeg ringte noen i Norge, eller de ringte meg, kom Trump og USA opp i samtalen. Nesten med en gang. Jeg tok aldri opp det temaet, men familie og venner i Norge bombarderte meg med hva Trump hadde sagt eller gjort, hvor mange som var smittet eller døde, og andre negative ting. Jeg prøvde å komme USA til forsvar, men det falt på døve ører. De ville ikke høre det og de viste bedre hva som skjer her, enn jeg som bor her.
I ettertid har jeg tenkt at norsk presse faktisk har klart hva de satte seg som mål, nemlig å indoktrinere det norske folk. Et par ganger havnet jeg i krangel, fordi jeg våget å forsvare Trump. Det ble mange våkenetter, og ofte grudde jeg meg for å ringe hjem. Jeg kunne da aldri finne på å begynne en samtale om den politiske situasjonen i Norge.
Legger ved mitt Trump-supporter profil-bilde, hvis dere vil bruke det i artikkelen.
Det er munnbindet jeg bruker da jeg går ut her. Det ble påbudt for noen uker siden.
Keep America Great!
