Har de oppsøkt den drepte Marianne Haugens familie? Eller er det bare de berørte somaliske familiene det fokuseres på? Hvorfor er ikke NTBs tittel: «Marianne Haugens familie er i sorg». Man ser hele tiden at fokuset er på hva minoritetsgruppene føler. Hvor mange i det somaliske miljøet kjente den drapssiktedes tilfeldige norske offer, Marianne Haugen?

Marianne Haugens datter la ut en offentlig melding på Facebook om morens død. Det er hjerteskjærende lesning som er delt nesten 3000 ganger. Det er mange som har delt og lagt til egne kommentarer. En demonstrasjon savnes av flere. Folk er triste og også fortvilte over politikken som har resultert i dette drapet.

Arbeiderpartipolitiker og bystyrerepresentant i Fredrikstad kommune, Mohamed Amaleti, skriver varme kondolanser til Marianne Haugens datter på Facebook. Men så kommer det et forsvar av det somaliske miljøet og et angrep på systemet i Norge. «Det er psykiatrien og systemet i dette landet det er noe galt med, ikke det somaliske miljøet!»

Torsdag la Sarpsborg Arbeiderblad ut en artikkel om knivdrapet på Marianne Haugen i Sarpsborg som viste bilde av huset hvor han også knivstakk et annet offer. Dette huset ligger tvers over veien for moskeen i Sarpsborg. Ektemannen til den somaliske kvinnen som ble knivstukket i St. Nikolas gate fortalte til TV2:

– Jeg kjenner han ikke personlig, men jeg har hilst på han i moskeen og vet hvem han er, sier han.

Moskeen i Sarpsborg er tidligere omtalt som radikal og farlig i en artikkel av Aftenposten. Dette er den samme moskeen som terrordømte Muhammed Rashidin i sin tid frekventerte jevnlig i 2009, da han bodde i Sarpsborg. Rashidin skiftet navn til Mikael Davud. Han planla å bombe Jyllands-Posten og å drepe Kurt Westergaard.

Aftenposten skrev:

Moskeen blir nå beskrevet som et tilholdssted for muslimer med radikale oppfatninger. Moskeens imam Shaikhjami Abdul-Qudus skal tidligere ha forsvart dødsstraff mot konvertitter fra islam til kristendommen, ifølge Klassekampen i april i fjor. Tidligere har imamen hevdet at «islamsk lov står over norske lover».

Prost Dag Mysen i Sarpsborg har jevnlig kontakt med imamen og andre fra Sarpsborg-moskeen. Han beskriver imamen som imøtekommende og hyggelig, men samtidig ganske bastant i sine holdninger. – Han fastholdt i samtale med oss prester dette med dødsstraff for konvertering og at vår kultur er på kollisjonskurs med islam.

Christian Skaug kommenterte dette i 2010: Som tommelfingerregel kan man si at hvis en imam tør å stå for slike meninger offentlig, gir det en pekepinn om hva som sies bak lukkede dører.

Aftenposten snakket også med et tidligere medlem av moskeen:

— Myndighetene burde ha bedre kontroll med dem, sier et tidligere medlem av moskeen som ikke vil ha navnet sitt på trykk.

Bushra Ghazanfar skrev et tilsvar til Aftenposten hvor hun sier at hun reagerer sterkt på Aftenpostens fremstilling av moskeen. Document omtalte saken i 2010.

Imamen Shaikhjami Abdul-Qudus uttalte til Sarpsborg Arbeiderblad i 2014 at han fryktet radikalisering mer enn ebola. Avisen skrev:

Han er både overrasket og skremt over at flere unge muslimske østfoldinger har reist til Syria for å kjempe med jihadistgruppen Islamsk Stat.

Imamen har i intervjuer med aviser sagt at radikalisering ikke kan bekjempes av moskeene alene. Men på spørsmål om hva han ville gjort hvis han oppdaget et medlem med radikale meninger, så svarer han:

– Jeg ville snakket med den personen det gjelder og hans eller hennes foreldre, sier Abdulquddus.

Ikke politiet, altså. Det skal holdes innenfor moskeens dører og det lukkede muslimske samfunnet. Imamen uttrykte samtidig bekymring for IS-propaganda på nettet og la til at han var kritisk mot militæraksjonen mot IS:

– Jeg mener myndighetene burde overvåket hvem som ofte er inne på disse sidene og registrert IP-adressene så de kunne drevet motpropaganda, sier Abdulquddus, som er kritisk til militæraksjonen mot IS.

Imamen oppdaget heller ikke at terrordømte Muhammed Rashidin (Mikael Davud) var en radikal jihadist. Tvert imot. Til Dagbladet sa han:

– Davud var her senest på besøk for tre uker siden. Begge framsto for meg som ærlige, snille mennesker. Religiøse, men ikke fundamentalister. Jeg er veldig sjokkert over terrorsiktelsene.

Imam Shaikhjami Abdul-Qudus (navnet betyr Sjeik av moskeen (Shaik Jami) Slave av den Hellige/Allah (Abdulquddous) virker stadig overrasket over islamsk radikalisering. Moskeen har tidligere vært forbundet med den drapssiktede. Han var i 2016 involvert i en grov voldshendelse utenfor moskeen i Sarpsborg, men ble frifunnet i 2019. VG skrev:

Ifølge tiltalen skal den nå drapssiktede mannen ha slått en mann flere ganger i hodet med en jernstang eller lignende, etter en uoverensstemmelse utenfor moskeen i Sarpsborg.

Den drapssiktede skal den gang ha hevdet at den fornærmede mannen overvåket hans bolig, og at han slo mannen fordi han ble sint etter å ha blitt kalt «Hei, din homo».

Han skal deretter ha ropt ukvemsord tilbake, hvorpå fornærmede skal ha slått mannen i 30-årene i haken. Den nå drapssiktede mannen skal deretter ha slått mannen med en plankebit eller jernstang, ifølge forklaringer i retten.

Den drapssiktede somalieren har sagt i forhør at han ble «styrt under knivangrepene».  Det er vanskelig å vite hva han legger i det, sier den draps- og drapsforsøkssiktede mannens forsvarer, Marius Otterstad, til VG.

– Hvis han erklæres psykotisk, så kan man ikke vektlegge det han forklarer som man ellers ville ha gjort. Det er også et spørsmål om han eventuelt var psykotisk i gjerningsøyeblikket, eller om det er en mer vedvarende tilstand, sier forsvareren.

Den drapssiktede somalieren blir fremstilt som et offer. Og, som Mohamed Amaleti skrev på Facebook: Det er systemet i dette landet sin skyld.

Reaksjonene etter dette drapet og de to drapsforsøkene kan ikke sammenliknes med medienes dekning av Manshaus eller Breivik. Nå skal vi bare være forståelsesfulle, ikke opprørte og aldeles ikke sinte. Når drapsmannen er innvandrer, forventes det at nordmenn ser «hele bildet». Da spiller vanskelig barndom, fattigdom, utenforskap, psykiatri og andre tunge faktorer inn.

Faktorer og forklaringsvariabler som ikke gjelder for nordmenn. For hvis dette hadde vært en nordmann, ville saken fremdeles vært førstesidestoff i riksavisene. Med påfølgende demonstrasjoner i gatene og en hel skokk med journalister og andre politiske aktivister som ville snakket seg varme om faren for høyreekstremisme. Ingen ville ha tenkt på å legge skylden på Norges psykiatriske helsevesen.

Sarpsborg tingrett forbyr mediene å navngi somalieren. Forskjellsbehandlingen mellom denne drapsmannen og Manshaus er godt beskrevet i Øyvind Thuestads kommentar.

Somalieren blir en «usynlig» drapsmann, i likhet med mange andre drapsmenn fra minoritetsgruppene i Norge.

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Kjøp billetter til foredraget her!