Flere og flere vindkraftmotstandere har nå forstått at de har makt til å påvirke norske kraftleverandører. Oppskriften er enkel, de bytter til kraftselskap som ikke er engasjert i vindkraft.
– Dette handlar om forbrukarmakt. Etter vår meining øydelegg vindindustrien store areal og natur i Noreg, seier Irene Njå-Gjellestad. Dei ser på kraftselskapa sine aksjar, eigarskap, og om om selskapa er direkte eller indirekte involvert i vindkraftutbygging. (NRK)
Njå-Gjellestad tok i 2019 initiativet til å utarbeide en liste over alle kraftleverandører i landet. Listen er delt inn i fire kategorier, A, B, C og D, der D står for ‘dårlig’, det vil si selskap som er tungt inne i vindkraftindustrien. Listen oppdateres fortløpende, og deles flittig blant vindkraftmotstandere i sosiale nettverk.
En annen som har sett på hvordan vindkraftmotstandere kan bruke sin forbrukermakt, er Karl Olav Mærk, som i Facebook-gruppen Vindkraft: Nei til vindindustri i norsk natur (NTVINN) har lekt litt med tall:
– Antar at det er god grunn til at nesten kr 150 000 000,- i samlet kraftpris vil merkes enten den ene aller andre veien hos mange selskap. Og disse enkle regnestykkene er uansett minimumsbeløp. Jeg har dessverre ikke full oversikt over hvem som kan levere strøm uten å være involvert direkte eller indirekte via sin eiere i vindindustri, men noen er det. Da bør valget være enkelt. Bytt strømleverandør til foretak som ikke tukler med vindindustri. De finnes! Og ved bytte; husk å oppgi årsaken til at avtalen(e) blir oppsagt, og si blankt nei til tilbud som kommer fra den oppsagte leverandører i etterkant.
