Merete Røsvik og Halvor Fosli. Fotografier: NFFO / Facebook og Document.

Den store kulturdebatten denne sommeren ble født ved litt av et paradoks.

Etter at Prosa-redaktør Merete Røsvik lot være å offentliggjøre Per Hems anmeldelse av Halvor Foslis bok «Mot nasjonalt sammenbrudd. Norge i masseinnvandringens tid» fordi ideene der visstnok ikke burde få oppmerksomhet, har reaksjonen på beslutningen hennes gitt boken så stor oppmerksomhet at det har fremskyndet trykkingen av neste opplag.

Røsviks bidrag til debatten er todelt. Det handler dels om å imøtegå anklager fra Hem for å kaste et forsonende lys over hennes egen beslutningsprosess, og dels om forsøk på å snakke ned Foslis bok som er ment til å rettferdiggjøre resultatet av prosessen.

I Aftenposten onsdag kveld (på trykk i papiravisen torsdag) er Røsvik på farten igjen i begge ærend.


Prosa-redaktøren viser nå tegn til å ha bladd seg et stykke ut i forordet til verket, og hun virker godt fornøyd med å ha funnet det hun ser ut til å mene er noen grove feilskjær av Fosli som Hem burde ha satt fingeren på for å komme på trykk i Prosa.

Innbilt generaltabbe nummer én er et estimat av antallet mennesker som ville ha rett på asyl i Norge:

Etter å ha sett nærare på boka til Fosli, er eg endå sikrare på at det var rett å refusere. Her er nokre tilfeldige døme på slikt eg ville ha forventa at ein skarp lesar merka seg:

Frå forordet: «Hundrevis av millioner mennesker har krav på asyl her i landet om de bare klarte [sic] å ta seg til grensen.»

Hundrevis av millionar? Her snakkar vi altså om ein stad mellom 200 og 999 millionar menneske som potensielt har krav på opphald Noreg. Var det ingenting å seie om ei slik talfesting?

Røsvik har hengt seg opp i en helt ukontroversiell påstand, og grunnen er åpenbart at hun ikke har peiling på asyl- og innvandringsfeltet. Hun utelater også at forfatteren begrunner saken i neste setning. Asylretten er nemlig tatt inn i § 28 i Norges utlendingslov, og kriteriene for beskyttelse her til lands lyder slik:

En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal etter søknad anerkjennes som flyktning dersom utlendingen

a) har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1 A og protokoll 31. januar 1967, eller

b) uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.

London-baserte World Evangelical Alliance estimerer at mer enn 200 millioner kristne er gjenstand for menneskerettsbrudd på grunn av sin tro, hvilket betyr at verdens forfulgte kristne er nok til at Fosli har sine ord i behold. Om man prøver å gjøre en fortegnelse over alle på planeten som forfølges av en eller annen av lovens grunner, vil resultatet utvilsomt bli i størrelsesorden hundrevis av millioner. Store deler av verden er rett og slett nokså utrivelige steder. Dette er så banalt at enhver som har et minimum av kunnskap om saken, ikke trenger noen kommentar til «ei slik tallfesting». Fosli skriver for noenlunde beleste mennesker, mens Røsvik fremdeles sliter med sin ABC.

Innbilt generaltabbe nummer to er i samme klasse:

Litt etter slår Fosli fast: «Vi vet nå at det ikkje var mennesker med mange ressurser som kom i 2015». Kjelda i note 4 viser seg å vere ein artikkel på nettstaden Gjenstridig.no, skriven av Nina Hjerpset-Østlie som har bakgrunn frå Document.no og Rights.no. Faktagrunnlaget kjem frå svenske avisartiklar. Skal tru om norske forskarar «veit» det same?

Det kan se ut som om Røsvik trekker i tvil at det ikke kom mange ressurssterke mennesker i 2015. Hun er i alle fall ikke fornøyd med dokumentasjonen. Prosa-redaktøren forsøker å få det til å hefte ved Nina Hjerpset-Østlie at hun har bakgrunn både fra Document og Rights. Men her snakker vi altså om to organisasjoner som besitter voldsomme kunnskaper på innvandringsfeltet. For Røsvik er begge naturligvis radioaktive, så hun finner det ikke verdt å nevne at Hjerpset-Østlie også har vært Aftenposten-skribent, at hun ble nominert til SKUP-prisen i 2013, eller at hun har mottatt støtte fra Fritt Ord for sin publisistiske virksomhet.

Røsvik ser også ut til å snakke ned svenske avisartikler som kunnskapsgrunnlag. Men den aktuelle saken fra Aftonbladet er altså statistikk fra Statistiska Centralbyrån (SCB), som viser at kun hver tiende asylsøker fra den aktuelle perioden hadde jobb etter to år. Er ikke den svenske statistikkmyndigheten solid nok?

Ikke bare er kilden vederheftig, den dokumenterer også noe som alle med et minimum av innsikt i saken vet. Det er kanskje ingen i Prosa som forstår tysk, men tyske aviser har skrevet hundretalls av artikler om de syriske asylsøkernes vanskeligheter på jobbmarkedet. Det er sånt som man kan lese om hos Document, men ikke i gammelmedier. I en artikkel i Die Welt fra september i fjor fastslås det at tre fjerdedeler av syrerne i Tyskland går på trygd.

Fosli har åpenbart dekning for det han sier. Men jo mer Røsvik deltar i denne debatten, desto flere glimt gir hun av sitt intellektuelle totalhavari. Hun etterlyser en skarpere leser, men er trolig selv blant de mest uskarpe som har åpnet boken.

Hun synes også å tro at norske forskere ikke ville ha bekreftet dette åpenbare. Men norske fagfolk har altså forlengst slått fast at innvandringen vanskelig lar seg kombinere med velferdsstaten. Brochmann I- og II-utvalget har regnet det ut, SSB har regnet det ut, og det samme har Frisch-senteret og NHO. Dette har faktisk vært godt kjent i godt over ti år.

I den grad norske forskere sjelden snakker om dette åpenbare, er det fordi de lever i en sump av en offentlighet hvor folk som Røsvik har bestemt hva som er god tone. Den tiden er forbi. Get used to it. Man slipper ikke lenger unna med en dritthoven moralisme der kunnskapene skulle ha sittet.

Kjøp Halvor Foslis bok her!