Francisco José de Goya y Lucientes (1746–1828)
Etsning, prøvetrykk med korreksjoner i blyant, 35,5 x 55 cm, Metropolitan Museum of Art, New York
Spansk titel: El ciego de la guitarra.
Som kjent er etsning en dyptrykk-teknikk der en metallplate (kobber, sink eller stål) dekkes av et syrefast materiale (som harpiks). og man deretter risser tegningen inn i harpikslaget, slik at metallet frilegges. Så legger man platen i et syrebad, og syren vil angripe metallet etter hvor sterk den er, og hvor lenge den får virke. Prosessen kan om nødvendig gjentas flere ganger – eller stadier, som det kalles i denne sammenheng. Jo dypere det etses, desto mere trykkfarge kan fordypningene ha, og jo mørkere trykk. Før trykking i en grafikkpresse påfører man trykkfargen, og raker vekk des som ikke er i fordypningene.
Etsning som trykkmetode sies å være innført av Daniel Hopfer (c.1470–1536) fra Augsburg i Tyskland.
Blant annet våre egne norske kunstnere Edvard Munch og Sigurd Winge har oppnådd fine resultater med etsning – men de store mestere i denne teknikken er, foruten Goya, Rembrandt van Rijn og Anders Zorn.