Libanon på kanten av stupet

Iransk-støttede Hizbollah er den mektigste aktøren i Libanon. Her et av mange veggmalerier av deres leder Hassan Nasrallah. Foto: Ali Hashisho / Reuters /NTB Scanpix

Libanon trenger akutt hjelp på flerfoldige milliarder dollar, men forhandlingene med IMF har kjørt seg fullstendig fast.

Irritasjonen er stor på begge sider. Et medlem av det libanesiske forhandlingsteamet sier at IMF har forlatt bordet og at prosessen har stoppet helt opp.

En kilde fra et vestlig land sier til AFP at det siste møtet endte i kaos og at IMFs representanter innstendig ba forhandlerne på myndighetenes side om ikke å fordreie situasjonen og trikse med gjeldstall.

Den økonomiske krisen sammenlignes med katastrofeperioden 1975–1990 da borgerkrigen raste. Titusener av libanesere har mistet jobben, og dollar er vanskelig tilgjengelig, en knapphet som har utløst galopperende inflasjon.

Landet klarte i mars ikke å overholde sine internasjonale låneforpliktelser, og krisen forflyttet seg til gatene der rasende folkemengder i dagevis ga myndighetene det glatte lag.

Fastlåst
Regjeringen lovet reformer, og i mai startet forhandlingene med IMF om milliarder av kroner i krisehjelp. Men 16 møter senere har forhandlingene gått i vranglås. Fra flere hold sies det at IMF er oppgitt over manglende vilje fra myndighetene til å gjøre noe grunnleggende.

Fastlåste posisjoner er hverdagskost i det multireligiøse Libanon, der politikere i uminnelige tider har vært beskyldt for kameraderi, korrupsjon og favorisering av egne etniske grupper.

– Enhver fraksjon kjemper for sine interesser, mens landet brenner, sier en kilde med nær tilknytning til forhandlingene.

I kjølvannet av forhandlingene med IMF har det oppstått en intens debatt om Libanons økonomiske virkelighet: hvor store er egentlig tapene som staten, sentralbanken og de kommersielle bankene er påført?

Tenk på et tall
Tallene varierer kraftig, alt ettersom hvilken vekslingskrus overfor dollar man bruker. Regjeringens estimat på budsjettunderskuddet er en milliardsum som tilsvarer 69 milliarder amerikanske dollar. Dette regnestykket bygger på en vekslingskurs på 3.500 libanesiske pund per dollar.

En parlamentskomité kommer til et mye lavere tall ved bruk av den gamle kursen med 1.507 pund per dollar. IMF sies å ha mest tiltro til statens tall, men er frustrert over det omskiftelige tallmaterialet som blir framlagt fra libanesisk side.

Siden oktober har krisen tiltatt, og folkemassene krever en total omveltning av den politiske orden i Libanon. Hele den styrende klassen må skiftes ut, lyder kravet fra grasrota.

Rundt halvparten av befolkningen lever rundt fattigdomsgrensen, og arbeidsløsheten ligger på 35 prosent. I de siste dagene har vekslingskursen vært hele 9.000 pund for en dollar.

Prisene på matvarer og ordinære forbruksvarer går rett i været. Vanlige folk klarer ikke å fylle kjøleskapet, og en grå økonomi med byttehandel vokser. Klær, husholdningsartikler og barnemat byttes på nett.

Strengere regler
IMFs kravliste for å yte økonomisk bistand omfatter en tettere kontroll og revisjon av sentralbankens operasjoner. I dag er det mye uformelle nettverk som styrer bankens drift. IMF ber også om en flytende kurs for pundet, slik at libaneserne kan forholde seg til én enkelt vekslingskurs.

Den storpolitiske situasjonen har gjort klimaet vanskelig. Forhandlingene har vært ført mot et bakteppe av økende spenning mellom USA og Hizbollah, den iranskstøttede sjiamilitsen som er en politisk nøkkelspiller i Libanon.

Den libanesiske regjering sier landet trenger 20 milliarder dollar i ekstern finansiering, inkludert 11 milliarder som giverland lovet under en giverkonferanse i Paris i 2018. Men uten en IMF-avtale er det lite trolig at giverne vil stå ved sine løfter, sier en libanesisk kilde til AFP.

Kilden legger at en IMF-avtale er avgjørende, hvis ikke kan man få en vekslingskrus på 25.000, kanskje 50.000 pund, mot dollar. Da løper inflasjonen fullstendig løpsk.

– Libanon uten en avtale med IMF er på vei ned i avgrunnen, sier kilden.

Fakta:

* Libanon sliter med stor gjeld og stort budsjettunderskudd, høy arbeidsledighet og omfattende korrupsjon.

* Under Pariskonferansen i april 2018 fikk landet tilsagn om rundt 11 milliarder dollar, eller over 103 milliarder kroner, i bistand de kommende årene for å møte de vanskene flyktningkrisen har skapt.

* Giverne stiller imidlertid krav om omfattende budsjettkutt og reformer.

* Forslag om kutt i offentlige lønninger, pensjoner og velferdsordninger har møtt stor motstand, og det har vært mange store og til dels voldelige demonstrasjoner i landet det siste året.

(Kilde: NTB, AFP)

Kjøp Islamismen i Sverige her!