Selvmordsparadigmet ble skrevet av Ole Jørgen Anfindsen og utkom i 2010. Anfindsen advarte oss utvetydig om multi-kulturistene og den samfunns utviklingen som vi tydeligst ser demonstrert i Sverige; hvordan en gammel sivilisasjon lett bukker under uten åpen og ærlig kontradiksjon. Dette er verken teori eller påstand, dette er sannhet som bekreftet av tydelige ytre og observerbare forhold i et det nå kaotiske Sverige. Men heller ikke et norsk riksmedia vil rapportere oss disse nabo-realitetene. De synes å tilhøre Lilla Saltsjøbad-avtalet som Anfindsen også opplyste oss om, nemlig om en angivelig hemmelig avtale fra rundt 1987 i regi av den svenske journalist-klubben. Om å mørklegge de negative sidene ved multi-kulturen ved å legge lokket på kriminalitets-realitetene av masse-innvandringen. Ser vi på hvordan svenske riksmedier under-rapporterer realitetene synes det absolutt som om en slik stilltiende avtale har eksistert. Men feige politikerne på denne sider av Kjølen har knapt vært et hår bedre.
Våre norske ser og må vite om katastrofen i Sverige, mye omtalt i sosiale medier. Dette til tross, ingen synes å ville stå opp for ryddejobben i dette vårt ensrettede oljerike land. Selv når det tilsvarende hjernevaskede svenske folket endelig har fått føle på kroppen og forstått at deres land knapt kan reddes. Men knapt noen politiker hverken her eller der tør innrømme utforkjøringen, hvilket gir to streker under svaret: Politikerne har feilet, deres livsløgn er eksponert ved passivt å ha tillatt oss invadert av fremmede. Deres feige selv-forsvar er å late som at det er oss innfødte som er problemet. Det er å sette saken totalt på hodet. Hatet og dis-respekten kommer ikke hovedsakelig fra oss, men fra utakknemlige fremmede.
Er det av redsel for «utakt» med partiledelsene eller hva ellers kan forklare våre Stortings-representanters enorme tafatthet? Jeg har beskrevet dem som statister valgt av og for parti-lederne, ikke av og for folket. For ikke en eneste en av dem tør stå frem og advare det norske folket om tidens realiteter. Feigt bøyer de av som Hans Geelmuyden i dette «kjempenes fedreland». Er der ingen lenger som tør stå opp for det prinsipielle og sloss for oss selv og det norske flagget, ytringsfrihet og våre barns fremtid? Da taper vi og etterslekten alt hva våre forfedre har bygget og sloss for, ja dødd for, og hva våre kvinner har grått over. Dette kan bare ikke våre politikere lenger få ødelegge og vårt riksmedia tildekke, hverken av globalister eller sosialister. Vi stemte sågar to ganger Nei til oss overnasjonalt styre.
Men som innledningsvis nevnt, det norske folket er over tid gradvis utmanøvrert av de frekke og de makt-syke som har gjort Norge til et diktatorisk demokrati, et Demokratur bestående nå mest av yrkes-politikere. Parlamentarismen tjener ikke folket lenger, vårt representative valgsystem må utskiftes til fordel for direkte valg med ansvar, samt med folkeavstemninger. Om dette hadde Anfindsen i sin viktige bok Selvmordsparadigmet interessante betraktninger, så «interresante» at boken måtte stoppes av eliten, og han selv fikk yrkesforbud… Men fra en venn har jeg nylig fått et sjeldent eksemplar. Vi mener begge at boken bør trykkes opp igjen for sin fremsynthet og store relevans, et rent oppslags-verk for alle genuint samfunns interesserte.
Fra baksiden av innbindingen under overskriften «Den vestlige sivilisasjonen er i ferd med å begå selvmord» finner jeg det hensiktsmessig å sitere:
«På sentrale områder bygger vår politikk på en blanding av ønsketenkning, hykleri og virkelighetsfornektelse. Selvmordsparadigmet tar et radikalt og forrykende oppgjør med disse tendensene. Boken er spekket med fakta-opplysninger, sitater og illustrerende eksempler. Dette essayet viser hvordan vestlige samfunn styres i retning av vold, utrygghet, etniske motsetninger, organisert kriminalitet, religiøs ekstremisme og økonomisk sammenbrudd. Denne utviklingen kan bare snus dersom vi slutter å skjønnmale virkeligheten, og i stedet ser visse ubehagelige sannheter i øynene.
Denne boken er på samme tid både underholdende og alvorlig; skrevet i et språk som oppegående og samfunnsengasjerte mennesker forstår. Det er på tide å si takk og farvel til en tenkemåte som innskrenker ytringsfriheten, ødelegger samfunnets sammenhengs- og bære-kraft, som er i ferd med frata våre barn deres fremtid. Det er på tide med ærlig sannhetssøken og demokratisk debatt. Det er på tide å riste av seg den politiske korrekthetens knugende åk».
Allerede for 10 år siden, altså før valget i 2013 var det for Ap påtrengende å forhindre denne sannferdige Anfindsen-boken distribuert. Men etter Erna Solberg vant det valget er boken ikke mindre aktuell, jeg vi si tvert imot. For den negative utviklingen har bare fortsatt.
Dan Odfjell, samfunnsdebattant
Kjøp Islamismen i Sverige her!
