Michael Shellenberger. Foto: Wikimedia.

Det er ikke så mange miljøaktivister som har tatt til motmæle mot den massive propagandaen som hevder at menneskehetens utslipp av klimagasser er i ferd med å overopphete jorden og gjøre den ubeboelig.

Men nå er den lydmuren i ferd med å brytes ettertrykkelig av Michael Shellenberger, som var en av grunnleggerne av tenketanken Environmental Progress og i 2008 ble omtalt blant «heroes of the environment» av nyhetsmagasinet Time.

I en nylig kronikk ber Shellenberger på miljøaktivisters vegne om unnskyldning for alle klimaskremslene disse har skapt i de siste 30 årene. Det pågår klimaendringer, erkjenner han, men de er ikke ensbetydende med verdens undergang.

On behalf of environmentalists everywhere, I would like to formally apologize for the climate scare we created over the last 30 years. Climate change is happening. It’s just not the end of the world. It’s not even our most serious environmental problem.

I may seem like a strange person to be saying all of this. I have been a climate activist for 20 years and an environmentalist for 30.

Forfatteren tar et oppgjør med det han mener en rekke usannheter som har spredt seg i allmennheten. Menneskeheten er ikke i ferd med å drive masseutryddelser, Amazonas er ikke «verdens lunger», og klimaendringer gjør ikke naturkatastrofer verre, fastslår han.

En rekke andre miljøproblemer er alvorligere enn fossile brennstoffer og klimaendringer, hevder Shellenberger.

Habitat loss and the direct killing of wild animals are bigger threats to species than climate change

Wood fuel is far worse for people and wildlife than fossil fuels

Shellenberger innser at han med dette vil bli stempler som «klimafornekter», men lar seg ikke affisere all verden av det:

I know that the above facts will sound like “climate denialism” to many people. But that just shows the power of climate alarmism.

Han har vegret seg for å ta forbehold om en klimatrussel som han selv har bidratt til å hausse opp:

But until last year, I mostly avoided speaking out against the climate scare. Partly that’s because I was embarrassed. After all, I am as guilty of alarmism as any other environmentalist. For years, I referred to climate change as an “existential” threat to human civilization, and called it a “crisis.”

Tausheten skyldtes frykt for de sosiale og økonomiske konsekvensene:

But mostly I was scared. I remained quiet about the climate disinformation campaign because I was afraid of losing friends and funding. The few times I summoned the courage to defend climate science from those who misrepresent it I suffered harsh consequences. And so I mostly stood by and did next to nothing as my fellow environmentalists terrified the public.

Men siden i fjor har hysteriet kommet ut av kontroll, mener Shellenberger.

Alexandria Ocasio-Cortez said “The world is going to end in twelve years if we don’t address climate change.” Britain’s most high-profile environmental group claimed “Climate Change Kills Children.”

The world’s most influential green journalist, Bill McKibben, called climate change the “greatest challenge humans have ever faced” and said it would “wipe out civilizations.”

Resultatet er at mange mennesker går rundt og tror at menneskeheten er på god vei til å utslette seg selv, og mange barn har mareritt om klimaendringer, skriver Shellenberger. Dette er fryktelig galt, fastslår han.

I thus decided I had to speak out. I knew that writing a few articles wouldn’t be enough. I needed a book to properly lay out all of the evidence.

Boken, som har tittelen Apocalypse Never: Why Environmental Alarmism Hurts Us All, utkommer den 23. juli.

Shellenbergers kronikk ble opprinnelig offentliggjort av Forbes den 28. juni, men det amerikanske finans- og næringslivsmagasinet trakk siden artikkelen med den begrunnelse at forfatteren drev reklame for seg selv. Og i lys av bokutgivelse var jo ikke dette hentet helt fra luften. Men ville en slik regel ha rammet noen på den andre siden av diskusjonen?