Paul Grøtvedt 
Foto: Sara Johannessen / SCANPIX
I Dagsnytt 18 onsdag 8/7 var tema utbyggingen av strandsonen. Bakgrunnen for innspillet i dette debattprogrammet var Sivilombudsmannens nylige rapport om dispensasjonspraksisen i tre kystkommuner, henholdsvis Askøy, Mandal (nå Lindesnes) og Kragerø. Undersøkelsen tok for seg perioden 2016 til 2019, med en nedslående statistikk over lovstridig dispensasjonspraksis. Deltagerne i debatten var Fredrik Holth, dosent i juridiske fag ved NMBU og Heidi Nakken (H), statssekretær ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen er med årene blitt så omfattende, hele 90 % av søknadene får tillatelse, at forbudet blir fullstendig uthulet. Fredrik Holth påpekte at den kommunale begrunnelsen for dispensasjon manglet juridisk belegg eller var juridisk mangelfull. I klartekst betyr det at økningen i dispensasjoner skyldes kommunale lovbrudd som ingen ansvarlig myndighet ser ut til å bry seg om. Forbudet mot bygging i strandsonen blir altså systematisk undergravet av den kommunale saksbehandlingen, og det ut fra et lokaldemokratisk prinsipp som i praksis hindrer lovlighetskontroll og juridisk ansvar.
Regjeringens representant i debatten, statssekretær Heidi Nakken, hadde ikke noe problem med den økende ulovlighetspraksisen i kommunene. «At det skjer så mye ulovlig er ikke noe vi kan legge til grunn for å innskjerpe muligheten til å gi dispensasjon, fordi det å gi mulighet til dispensasjon er ikke ulovlig». Et besynderlig og uansvarlig synspunkt. I stedet for å bekjempe ulovlighetene vil Regjeringen og Høyre lempe på dispensasjonskravene og gjøre det lettere for kommunene å bedrive ulovlig saksbehandling. Et slikt grep gir jo ikke færre ulovligheter, men flere, og dermed uthules forbudet mot å bygge i strandsonen enda mer.
Regjeringens forslag om å svekke vilkårene for dispensasjon, som nå er ute på høring, bør Stortinget sette en bastant bom for. I 2008 var det bred politisk enighet om at § 1-8 i Plan- og bygningsloven, der forbudet mot bygging i strandsonen ble fastslått. På tross av dette forbudet har antallet godkjente dispensasjoner bare økt, og dermed undergravet lovforbudet. Dette problemet har hverken kommune, fylke eller statlige myndigheter gjort noe med, bortsett fra dagens regjering, som nå tar sikte på å gi kommunene lettere adgang til mer lovstridig saksbehandling.
Dermed forsterkes problemet slik at antallet dispensasjoner vil øke ytterligere og kan øke til 100 %, men da mister også strandsoneforbudet sin juridiske status og mening. I praksis betyr det at vi ikke lenger har noe byggeforbud i strandsonen, noe som er i strid med Stortingets vedtak i 2008. Det er høyst uforståelig at et så lov-fokusert parti som Høyre kan levere et forslag som oppmuntrer kommunene til å praktisere mer lovbrudd. Det innebærer jo at Regjeringen også blir medskyldig og straffeansvarlig.
