Noctiluente skyer over Stockholm den 12. juli 2014. Illustrasjonsfoto: Kevin (KEEPIL) Cho / Wikimedia Commons.
Torsdag publiserte NTB artikkelen «FN-organisasjon frykter global oppvarming på 1,5 grader innen fem år». NTB-teksten fremstår som ubalansert og har klare mangler for å gi en presis gjengivelse av værvarselet fra FN-organisasjonen, WMO.
Telegrambyrået skriver at det er fare for at den politisk vedtatte ambisjonen (Parisavtalen) om den globale temperaturgrensen på 1,5 grader over snittet ved slutten av «den lille istiden», står i fare for å brytes de neste 5 årene.
Nyhetsbyrået gir ikke direkte kobling til rapporten som varsler været frem til 2024 (kun WMOs egen oppsummering). Selve rapporten må man lete frem til selv dersom man vil ettergå teksten til nyhetsbyrået. Følg lenke for å lese rapporten selv.
Fakta: Klima er normalt sett definert om et 30-årlig gjennomsnitt av meteorologiske størrelser (som f.eks. temperaturer), såkalt klimanormal (Store norske leksikon).
Historiske endringer i temperatur
WMO (FNs meteorologiske organisasjon) viser til historisk endring i beregnede globale temperaturer og noterer seg at temperaturen har økt siden 1960-tallet. WMO viser ikke til temperaturutviklingen før 1960-tallet (det ville inkludert en varmebølge på 1930-tallet). Grafen er interessant, da den viser sammenhengen mellom den multi-tiårlige atlantiske variasjonen, og Nino (El Nino/La Nina), altså naturlige variasjoner, og de opphøyde temperaturene de senere år.
NTB oppsummerer værvarselet på følgende måte: «Den globale oppvarmingen vil fortsette de neste fem årene (…)». Nyhetsbyrået antyder dermed at WMO fastslår, uten sikkerhet, vi vil se fortsatt økende beregnet gjennomsnittstemperatur globalt de neste 5 årene. Er dette riktig?
Værvarselet 2014 til 2020
Grafen ovenfor oppsummerer temperaturvarselet fra WMOs rapport (rød strek lagt til av undertegnede). Spenn i grått angir usikkerhetsspennet. Denne er interessant, da den viser at temperaturene har variert betydelig innenfor usikkerhetsspennet. De senere år har den beregnede gjennomsnittstemperaturen globalt ligger i nedre sjikt.
Vil vi fortsatt se temperaturer i nedre sjikt (det vil si uendrede eller reduserte temperaturer de neste 5 årene), angitt med rød strek? Det er i alle fall ikke usannsynlig, og gir et alternativt bilde enn det NTB velger å gi gjennom sin tekst.
NTB gir prosenter for beregnede sannsynligheter for temperaturer over 1,5 grader siden slutten av «den lille istiden», men unnlater å opplyse om sannsynligheter for temperaturer under 1,5 grader over dette nivået.
WMOs evaluering av tidligere års tilsvarende varsel
Når man skal vurdere treffsikkerheten i slike varsel bør man se hvordan man har klart å varsle tidligere.
Graf ovenfor er hentet fra rapporten og sammenligner varslede beregnede temperaturer for 2019 og faktiske beregnede temperaturer. Denne viser tydelig at man ikke klarte å spå de relativt lave temperaturene i Nord-Amerika og i den sørlige halvkule. Man bommet også på de temperaturene i arktiske strøk, som var høyere enn varslet.
Etter min forståelse så blir det misvisende å skrive at WMO uten usikkerhet kan varsle fortsatt økte beregnede globale gjennomsnittstemperaturer de neste 5 årene. NTB-teksten fremstår som ubalansert og har klare mangler for å gi en presis gjengivelse av værvarselet fra FN-organisasjonen.
Henvisning til junitemperaturer
NTB gir i teksten også en oppsummering av junitemperaturene gjengitt fra EUs klimaovervåkningstjeneste C3S (dog uten noen som helst lenke til kilden). På sedvanlig vis gjengir NTB kun varmefakta om været, og unnlater å nevne de lokalt kjølige temperaturene i juni. Se selv her. Når det gjelder det varme juniværet i Norge, så skyltes det «northern blocking», hvor Sør-Europa så relativt kjølige temperaturer.
Ole Østlid, er ansvarlig redaktør for Værstat.no, et nettsted som spesialiserer seg på tilgjengeliggjøring av statistikk og innsikt om været. Artikkelen er skrevet på oppfordring fra Document.
Les også:
