Hans Rustad 
Fra Auno ikke langt fra Maiduguri i Nigeria, åstedet for et tidligere terrorangrep. Foto: The Governor of Borno State / Facebook.
Det islamistiske opprøret i Sahel og Nigeria er langt mer alvorlig enn det mediene gir inntrykk av. Hvis disse landene sklir inn i anarki vil det øke migrantstrømmen mot Europa.
Etter 9/11 sa man at Europas grense gikk i Afghanistan. Det forhindret ikke hundretusener av afghanere å komme til Europa.
Sahel og Nigeria er mye nærmere Europa. Europa har allerede tatt imot millioner fra disse landene og diasporaene er store nok til at de trekker og hjelper landsmenn til Europa.
Derfor er jihad-nyheter fra Nigeria noe man skal legge vekt på. De gjelder Europas sikkerhet.
23 soldater er drept av jihadister i et bakhold i det nordlige Nigeria, opplyser militære kilder. Et ukjent antall soldater er savnet.
Angrepet fant sted tirsdag på en vei 40 kilometer fra regionshovedstaden Maiduguri.
Ifølge kildene var det den lokale filialen av IS som sto bak angrepet, som skjedde da soldatene var på vei tilbake til basen etter en opprydningsoperasjon.
Nigerias militære bekrefter angrepet, men hevder at bare to soldater ble drept og fire såret. De sier at 17 opprørere ble drept.
Landets militære hevder at opprøret stort sett er slått ned og toner ned tapene de har i sammenstøt.
Rundt 36.000 mennesker er drept og 2 millioner mennesker er på flukt i forbindelse med opprøret som Boko Haram og IS i Vest-Afrika står bak. (NTB)
Frankrike deltar med 5.000 mann i Sahel og Macron lovte nylig å øke innsatsen. Infrastrukturen i disse landene er skjør og opprøret ødelegger samfnnn og livsgrunnlag.
Human Rights Watch legger skylden på sikkerhetsstyrkenes oppførsel mot sivilbefolkningen, men snakker ikke om jihadistenes oppførsel. Påvirker ikke den befolkningens innstilling?
HRW: Sikkerhetsstyrker forverrer Sahels jihadistopprør
Brutaliteten til statlige sikkerhetsstyrker i Sahel nærer rekruttering og støtte til jihadistopprørerne, mener Human Rights Watch.
Lederne for Burkina Faso, Mali, Mauritania, Niger og Tsjad, den såkalte G5-gruppen, vedtok sammen med alliansepartner Frankrike i januar en mer offensiv strategi i kampen mot jihadistene i vestlige Sahel, som siden 2012 har stått bak omfattende og voldelige angrep.
Tirsdag 30. juni samlet lederne seg i Mauritanias hovedstad Nouakchott for å evaluere resultatene av strategien.
Til tross for at angrepene har vedvart, understreket Frankrikes president Emmanuel Macron at forsvarsalliansen har oppnådd «spektakulære resultat», meldte AFP.
Alliansen anklages for krigsforbrytelserMen menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) er kritisk.
– Lokale ledere og militante islamister forteller meg at det er ønsket om hevn for utenomrettslige henrettelser og annen mishandling fra soldater og regimelojale militser som, i mer enn noen annen grad, driver rekruttering til de islamistiske bevegelsene, skriver HRWs regionleder for Sahel, Corinne Dufka, i den franske avisen Le Monde.
Hun understreker at hundrevis av grove overgrep og menneskerettighetsbrudd utført av statlige og statsstøttede sikkerhetsstyrker er dokumentert siden 2015.
I april drepte blant annet sikkerhetsstyrker i Burkina Faso 31 menn i byen Djibo nord i landet. I juni ble maliske sikkerhetsstyrker anklagd for å ha drept 43 landsbyboere.
Dufka påpeker at slike hendelser er krigsforbrytelser og gjør at sinte og sørgende ofre og etterlatte slutter seg til opprøret, som risikerer å spre seg videre til andre land og områder.
Millioner drevet på fluktOpprøret har allerede hatt katastrofale konsekvenser i de rammede landene. Krisen regnes som den raskest voksende flyktningkrisen, og millioner av mennesker har blitt drevet på flukt av militante islamistiske opprørere, ifølge FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR.
– De pågående angrepene mot sivile i Sahel, som har lamslått livet i grensebyene og -områdene er ubegripelige, ufattelige. Folk blir fordrevet gjentatte ganger og trenger vår hjelp, understreket UNHCRs regionsleder for Vest- og Sentral-Afrika, Millicent Mutuli i juni.
De involverte jihadistgruppene kan både knyttes til IS og til al-Qaida. I tillegg til å stå bak direkte angrep på sivile nærer de også opp under konflikter mellom etniske grupper i regionen.
Frankrike planlegger nå ytterligere å tyrke tilstedeværelsen sin i regionen, hvor det allerede er utplassert 5.000 franske soldater. Den afrikanske union AU skal bidra med 3.000 soldater. Det skal også sendes 400 europeiske spesialstyrker, som en del av operasjon Takouba, opplyser HRW.
Mandag 29. juni vedtok FNs sikkerhetsråd også å forlenge FNs fredsbevarende operasjon MINUSMA i Mali i enda ett år. Operasjonen består av 13.000 soldater, ifølge AFP. (NTB)
Kjøp Islamismen i Sverige her!
