I Oslo stenges den ene gaten etter den andre for biler. Fremkommeligheten er dårligere enn noensinne, preget av kaos og køer. Mange protesterer, men arrogante MDG bare fortsetter. Konsekvensene blir verre og verre for innbyggerne.
Torsdag denne uken stenges enda flere store veier inn til Oslo for rushtrafikk. Det er fra før køer overalt. Hovedstaden er i praksis stengt for normal samferdsel. Både håndverkere, nyttetrafikk, utrykningskjøretøy, kollektivtrafikk, vanlige innbyggere og gjennomreisende er rammet.
Trafikkavviklingen i Oslo har aldri vært så dårlig i moderne tid. Dette skyldes ikke bare grunnleggende inkompetanse hos de ansvarlige, det er faktisk planlagt av politikere. De ønsker seg dette, de har fått det for seg at de «redder verden» og klimaet ved å ruinere Oslos samferdsel.
«For å bedre fremkommeligheten for bussene har jeg bedt Bymiljøetaten om å skilte gjennomkjøring forbudt i rushtid i Bygdøy allé. Løkkeveien holdes stengt inntil videre og sykkelfeltene i Bygdøy allé opprettholdes, sier byråd for miljø og samferdsel Arild Hermstad (MDG) i en pressemelding.
At fremkommeligheten for bussene må «bedres», skyldes en kaotisk situasjon MDG selv har skapt. Situasjonen synes å være ute av kontroll, byens myndigheter har mistet grepet om samferdselen. Det man er vitne til, er faktisk ren sabotasje av hovedstaden.
Nå reageres det på stadig bredere front. Sist ut er Nettavisens redaktør, presseveteranen Gunnar Stavrum.
I sin artikkel i Nettavisen beskriver han situasjonen slik:
«Akkurat nå er Mosseveien delvis stengt på grunn av vedlikehold, bare ett løp av Vålerengatunnelen er åpen, Løkkeveien er stengt, den nye paradegaten Dronning Eufemias gate er delvis stengt for bilister og nå skal Drammensveien og Bygdøy allé stenges i rushtrafikken.»
Han fortsetter sin engasjerte tirade mot det vanvidd han og andre ser utspille seg:
«Det hører med til historien at trafikken i Bygdøy allé allerede ble strupet da kollektivfeltet ble fjernet til fordel for et sykkelfelt.
Kritikerne mener at det må være lettere å flytte syklistene til nabogatene enn å stenge de sterkt trafikkerte hovedveiene for rushtrafikk, men det handler om en politisk prioritering.»
Hvordan er så alt dette begrunnet av den ansvarlige byråden?
«For å bedre fremkommeligheten for bussene har jeg bedt Bymiljøetaten om å skilte gjennomkjøring forbudt i rushtid i Bygdøy allé. Løkkeveien holdes stengt inntil videre og sykkelfeltene i Bygdøy allé opprettholdes,» sier Hermstad i en pressemelding.
Gunnar Stavrum setter saken i perspektiv til korona-situasjonen:
«Dette gjelder også folk som tilhører en risikogruppe eller har pålegg fra arbeidsgiver om å unngå rushet i kollektivtransporten – i en tid hvor frykt for korona og covid-19 gjør at bussene bare får fylle halvparten av plassene, og mange opplever at «fulle» busser kjører forbi dem.»
Det virker som om byens myndigheter famler i panikk. Kommunen har ifølge Nettavisen dette, lett ubehjelpelige «rådet» til byens innbyggere:
«… oppfordrer vi til å gå, sykle eller benytte kollektivtilbudet om det er mulig», sier mobilitetsdirektør Rune Gjøs i Oslo kommune.
Stavrum kommenterer det nokså treffende:
«Noen vil sikkert finne det litt pussig at Oslo har en mobilitetsdirektør når kommunen samtidig har en byråd som bekjemper mobilitet.»
Det man ser er en pinlig fallitterklæring. Det minner om unntakstilstand, i en by som før MDG kom inn i bildet hadde en samferdselsstruktur som greit håndterte trafikkavviklingen. Med MDG har det forfalt til et uryddig kaos som rammer titusener daglig.
«Flere av de som må inn til Oslo har mange mils reisevei og dårlig kollektivtilbud. Noen trenger bil i jobben, eller for å få hverdagen til å gå opp. Disse blir sjeldent spurt om hva de mener om de stadige stengslene som mer eller mindre umotivert dukker opp i Oslo», skriver Stavrum videre.
De er åpenbart at MDG har mislykkes med samferdselen i Oslo. Nå trekker de med seg kommunens fagetater inn i en situasjon der alle fremstår som udugelige. Men det først og fremst byens befolkning som får svi for denne mangelen på styringsevne.
Avslutningsvis berører Gunnar Stavrum det demokratiske aspektet i saken. For hvilket mandat har et miniparti som MDG til å endevende landets hovedstad på denne måten? Hvilken støtte har de i befolkningen?
«Bare én av ti stemmeberettigede valgte MDG, som fikk 55.000 stemmer», påpeker Stavrum.
(Sitatene i saken er noe forkortet av Document).
Det hele smaker av en skandale man sjelden ser maken til i norsk politikk.
Noe har kanskje velgerne lært seg av dette: Styring av en hovedstad er ikke en lek for livsfjerne idealister.
Oslo er et eksempel på hvor galt det kan gå, når mennesker uten kunnskap og innsikt settes i sentrale, politiske posisjoner.