Hvor er varmen? Godt kledde turgåere i hvite omgivelser i fjellet. Foto: Paul Kleiven / Scanpix

Det er litt stillere enn vanlig fra alle dem som er så glade i å spre skremsler om global oppvarming. For nå settes det nye kulderekorder. Natt til søndag var det 7,2 kuldegrader ved Sognefjellshytta.

I årevis har medier, politikere og aktivister snakket om hvor fryktelig varmt det er i ferd med å bli. Ja, det hevdes at vi allerede er i en «klimakrise», og det har i fullt alvor vært påstått at «jorda koker».

Man har riktignok slitt med å finne noen overbevisende tegn på denne påståtte krisen.

De troende har begjærlig grepet fatt i nyheter om en storm her eller en oversvømmelse der, og mediene har bidratt med å blåse helt normale værtilstander opp til å bli «bevis» på klimakrise.

Merkelig nok har tidligere respekterte institusjoner som Meteorologisk Institutt også vært med på dette. Da det var en varm sommer for et par år siden, forsøkte meteorologene etter beste evne sette et slags dommedagspreg på de daglige værmeldingene. Værkartet ble farget rødt, og værmelderne prøvde å se veldig alvorlige ut. Det var som en parodi.

Varme somre har det vært mange ganger før, og de kommer igjen. I fjor var det lite som minnet om hetebølge. Også i år går vi inn i en kald juli måned, med få tegn til den «den kokende planeten».

Klimapåstandene faller døde til jorden i møtet med de (ofte nokså kalde) fakta naturen selv presenterer.

I det tunge fagmiljøet hos Klimarealistene beskrives «værsamarbeidet» mellom NRK og Meteorologisk Institutt slik:

«Trenden på NRK er at nyheter om været er blitt mer eller mindre manipulerende. De vrir og vrenger, manipulerer og utelater, i tekstene de får fra Meteorologisk Institutt.»

Derfor var det kanskje med et visst ubehag NRK i helgen måtte melde følgende om været tidlig i juli 2020:

«Det er uvanlig mye kulde og vind flere steder i Norge akkurat nå. Og lite tyder på bedring de neste dagene.

Sognefjellshytta i innlandet målte natt til lørdag 7,2 minusgrader på Meteorologisk institutts målestasjon. Det er ny kulderekord for stedet som ligger 1400 meter over havet.»

Liten grunn til å vise røde værkart og ta frem det dystre «klimakrise-uttrykket» i værmeldingene etter Dagsrevyen, med andre ord.

Dette føyer seg inn i de tendenser man har sett gjennom hele vinteren, med blant annet massive ismengder og voldsom kulde i arktiske strøk. Document har omtalt dette tidligere i år.

Hos Meteorologisk Institutt prøver man å holde liv i narrativet om oppvarming ved å «minne om» at det var varmt i juni. Men en varm juni peker neppe mot en «varm trend» dersom den etterfølges av en kald juli. Det er noe av oppvarmingsdemagogiens kjerneproblem. Virkeligheten spiller ikke helt på lag.

For alle de som lever av å spre klimafrykt, er det rett og lett blitt en utfordring å «spinne» naturlige kuldeperioder til å «bli en del av klimakrisen».

Her kreves det mye kreativitet og fantasi, pluss en og annen «forskningsrapport» som beleilig legges frem. Slike har en tendens til å dukke opp i mediene akkurat når en klimabevegelse i trøbbel trenger det som mest. Det finnes forskning og det finnes «forskning».

Ingen trenger å være i tvil om at det jobbes hardt for å koke sammen fantasifulle teorier som kan forklare at spådommene om «rask oppvarming» slår feil. En variant som er forsøkt, er å fremstille også kulde som «ekstremvær»,og en følge av klimagassutslipp. Men spesielt troverdig er det ikke, og det kjenner man antagelig selv.

Dessverre har vi ikke en presse her i landet som evner å stille naturlige og kritiske spørsmål til «klimabevegelsen», når man gang på gang ser hvordan hele deres ideologi er i utakt med virkeligheten. Pressen er tragisk nok blitt en del av hele denne bisarre forestillingen.

Derfor slipper klimabevegelsen så altfor lett unna, og derfor synker tilliten til pressen.