Klappjakten på den frittalende Alexander Bard fortsetter i Sverige. Til og med politiet er nå satt inn for å bringe ham til taushet. Kritiske stemmer skal ties, og landet ligner mindre og mindre på et demokrati. Tanken går automatisk til regimet i gamle DDR.
Nylig fikk Alexander Bard sparken fra TV4 i Sverige for å ha uttrykt seg kritisk til hykleriet i debatten om «rasisme». Dessuten har han gått ut mot den voldelige og ekstremistiske Black Lives Matter-bevegelsen.
Document omtalte saken her:
I Sverige finnes det ytterst få medier som tør snakke åpent om utviklingen i det stadig mer skakkjørte landet. Fria Tider er en av få aviser som bringer et fritt og ærlig perspektiv.
Nå skriver Fria Tider de om det nyeste kapittelet i føljetongen om den nå forfulgte musikeren og samfunnskommentatoren Alexander Bard.
Det opprinnelige innlegget til Bard omtales slik av Fria Tider:
«I inlägget uppmanade han svarta att skärpa till sig och bland annat sluta leva på bidrag, ljuga och framställa sig som offer.»
Det førte til en ren heksejakt på Bard, med medier og diverse høyrøstede pressgrupper i spissen.
Nå har altså samfunnets «krig mot Alexander Bard» tatt en ny og enda mer alvorlig vending. Det begynner å bli virkelig stygt.
Denne gangen var det en twitter-melding fra Bard med kritikk av Black Lives Matter, som utløste nye reaksjoner fra det svenske «demokratiet». Nå ble til og med politiet satt inn. Han ble kalt inn til avhør for sne meninger, slik det beryktede sikkerhetspolitiet Stasi gjorde i DDR.
Man skulle kanskje tro politiet i Sverige hadde nok av annet å drive med, i et land som visse steder preges av nærmest borgerkrig mellom ulike klaner og innvandrergrupper.
Men politiets maktapparat skal heller settes inn for å kue en av få røster som er kritiske til nettopp den utviklingen som ligger til grunn for de tilstandene Sverige i dag opplever. Det er ikke lett å se logikken i det.
«Först fick Alexander Bard sparken från TV4 – och nu utreds han även för åsiktsbrott av polisen. Profilen har kallats till polisförhör efter att på Twitter ha kritiserat den vänsterextrema Black lives matter-rörelsen», skriver Fria tider.
«Åsiktsbrott» kan oversettes med «meningsforbrytelse».
Da forstår man hvor absurd det hele er. Parallellene til DDR-regimet er skremmende tydelige. Også der jobbet som kjent politiet systematisk for å undertrykke opponerende stemmer.
Fria Tider beretter mer om hendelsen:
«Alexander Bard skulle förra veckan delta i ett samtal med Youtube-profilen Henrik Jönsson om yttrandefrihet och «bannlysningskulturen».
Men Bards medverkan fick ställas in, konstaterar Jönsson. Detta efter att vänsteraktivister anmält honom för åsiktsbrottet hets mot folkgrupp.
– Ett närmast satiriskt exempel på just bannlysningskultur är det faktum att jag för detta segment av videon hade författaren och filosofen Alexander Bard inbokad för en videointervju. Men den fick ställas in eftersom Alexander Bard istället kallades till polisförhör för en tweet som somliga tolkat som rasistisk, säger Henrik Jönsson i videon.
Ja, det minner om satire, men med en nesten grotesk innpakning. Det man er vitne til, er den systematiske dekonstruksjonen av et fritt og åpent samfunn.
Politiet medvirker aktivt. Man undres nesten på når militæret settes inn mot de få som våger å ytre seg.
Fria Tider har bedt om en kommentar fra Bard. Men han velger å spare på kruttet til det han aner kan bli en neste runde:
«När Fria Tider når Alexander Bard vill han inte kommentera polisutredningen.
– Vi tar det senare. Om det blir åtal så kan ni ge er fan på att jag tänker snacka, säger han.»
Ironisk nok er det «mangfold» presse, politikere og andre lite reflekterte aktører skriker opp om at de vil ha. Samtidig har den samme mobben (ja, for det er en mobb de er) gjort det til sin misjon å fjerne uttrykk for nettopp meningsmangfold.
De man i utgangspunktet skulle tro var fornuftige og balanserte mennesker i fremstående posisjoner, er med på å fremme denne uhyrlige og nærmest fascistiske praksisen.
Ingen kan unngå å se hva som skjer: Det senker seg et totalitært teppe over Sverige.
Dessverre er det liknende tendenser i vårt eget land. Også her spiller presse og hodeløse aktører i næringslivet sentrale roller. De vil kun ansette mennesker med «gode meninger». De vil kutte samarbeid med aktører og bedrifter som ikke har «riktige holdninger. De vil rett og slett ha sensur, selv om de på patetisk vis prøver å benekte det.
Disse menneskene tror de er med på «noe stort og viktig». De innbiller seg at de «kjemper for mangfoldet».
I virkeligheten er de med på å rive vekk fundamentet for et åpent demokrati med rom for ulike meninger. Deres virksomhet er skremmende og farlige.
Begriper de hva slags samfunn de er i ferd med å legge til rette for?