Internt fordrevne i Dablo-området. Trøstesløsheten står skrevet i deres ansikter. Foto: Luc Gnago/Reuters/Scanpix

Burkina Faso var på vei opp i verden, men de siste årene er det vestafrikanske landet kjørt i senk av væpnede islamister.

For bare litt over fem år siden så tilværelsen lys ut for Burkina Faso. Landet, som fram til 1984 var kjent som Øvre Volta, var et yndet reisemål for velstående europeere.

I dag er det i ferd med å bukke under. Et jihadistopprør i nabolandet Mali har feid inn over grensen, og det har også nådd Niger og truer landene lenger sør. Over 1.650 sivile og soldater er drept siden 2015, ifølge den lokale observatørgruppen ODDH, men noen mener tallet er betydelig større.

Nesten en million mennesker er drevet på flukt, og ingen deler av landet regnes som trygge i vestlige regjeringers reiseråd. Landet er ett av de fattigste i verden, og arrene etter volden er mange.

– Kona mi ble drept i et angrep i Arbinda i desember og etterlot seg en to måneder gammel baby, sier 42 år gamle Aly Sidibe. Han var gjeter, men er nå internflyktning i byen Kaya nord i landet og har mistet buskapen sin.

– Jeg hadde over 50 kyr. Nå har jeg ikke engang sauer.

Babyen er tatt hånd om av sosialtjenestene i hovedstaden Ouagadougou.

Burkina Faso ligger i hjertet av Sahel-beltet sør for Sahara. Lederne i regionen jobber sammen med Frankrike, som har 5.100 soldater i Sahel, for å drive jihadistene tilbake. Denne uken var Frankrikes president Emmanuel Macron i Nouakchott, Mauritanias hovedstad, for å gjøre opp status.

– Vi er overbevist om at en seier i Sahel er mulig. Vi er i ferd med å finne veien, takket være innsatsen de siste seks månedene, sa en optimistisk Macron. Men jihadistene har fortsatt med nesten daglige angrep.

Burkina Faso var lenge skånet for angrep fra jihadistene, noe enkelte analyser mener skyldtes en hemmelig avtale mellom president Blaise Compaore og de militante gruppene. Men i 2014 ble Compaore avsatt, og året etter tok en overgangsregjering under Roch Marc Christian Kabore over.

Kilder sier den nye presidenten er redd for kupp og derfor kuttet i budsjettene til hæren, som i praksis ble bundet på hender og føtter.

– Vi hadde en hær uten våpen, ammunisjon eller trening. Den var aldri skikkelig utstyrt, og det var aldri noen passende strategi, sier Mahamoudou Savadogo, som forsker på væpnet islamisme.

Noen sier president Kabore har gjort lite for å slå ned de stadige jihadistangrepene.

– Han er som en lat konge, som holder flere og flere audienser og sitter og lytter, men som aldri tar noen beslutninger, sier en kilde i diplomatiet i Ouagadougou.

Territoriet staten har kontroll over, har krympet over tid. I store deler av landet er verken forsvar, politi, skoler eller offentlig administrasjon til stede.

– Tomrommet er fylt av vold mellom ulike folkegrupper, sier forsker Savadogo. Han viser til sammenstøt mellom mossiene, landets største folkegruppe, og fulaniene, en etnisk gruppe som tradisjonelt var gjetere og som beskyldes for å stå i ledtog med jihadistene. Konflikten mellom gruppene er blitt en ond sirkel, sier Savadogo.

– Mossienes overgrep som hevn for de væpnede terroristenes handlinger, har drevet unge fulanier til å slutte seg til jihadistene. De har ikke noe valg dersom de ønsker å overleve, men de gjør det også for å ta hevn, sier han.

Til høsten er det valg i Burkina Faso. Presidenten har kommet med fagre løfter om sikkerhet, som neppe kommer til å imponere velgerne, tror lærer og analytiker Drissa Traore.

– Folk har andre bekymringer. De mangler vann, gass, mat… alt. Og selv når de kan få tak i disse tingene, er prisen tre- eller firedoblet.

– Selv med katastrofalt dårlig rulleblad, kommer regjeringspartiet til å vinne, for opposisjonen har ingen leder. Vi risikerer en enda mer spent situasjon. Vi kommer til å synke enda dypere, er Savadogos dystre spådom.

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.