Solbergfoss l er et større elvekraftverk fra 1924. Det ligger fem kilometer nedenfor utløpet av Glomma i innsjøen Øyeren i Askim kommune i Østfold. Foto: E-CO Energi/Aerosport

Lite vind gir rekordhøye strømpriser i Sverige – mye vann gir tidenes laveste strømpriser i Norge. Men, norskeide vannkraftprodusenter skatter 59 prosent til staten, tre ganger mer enn vindkraftselskapene, som betaler ordinær selskapsskatt på 22 prosent. Man må være klima-alarmist for å forstå logikken.

La oss først se på de historisk lave strømprisene. Denne overskriften fanget vår interesse:

Skjermdump fra Nyheter i dag.

Selv om kollega Kent Andersen i mange år har argumentert for at dette ville måtte skje, må vi alltid skaffe flere kilder for å bygge en kraftfull sak.

Vel, et raskt søk viser at norske hovedstrømsmedier ikke har skrevet noe som helst om dette i det siste. Riktignok skrev NTB en artikkel den 3. juni med tittelen «Rekordstore snømengder gir historiens billigste strøm«, men denne fellesnordiske innfallsvinkelen og de andre årsakene, nevnes ikke.

Deres sak er inspirert av noen som tjener penger på å følge med på, ikke i, strømmen. Nærmere bestemt Entelios, et konsulentselskap eid av Agder Energi. Vi siterer (og uthever):

Samtidig som systemprisen stuper mot stadig nye historiske bunner, er det nesten strømmangel i enkelte deler av Norden. Mens Norge og i Nord-Sverige har de laveste prisene, er det i perioder mangel på strøm i Midt- og Sør-Sverige.

Årsaken er at mye av kjernekraften er tatt ut av drift for vedlikeholdsarbeid, samtidig som det har vært lengre vindstille perioder – der den enorme, svenske vindkraftparken ikke produserer strøm.

I slike situasjoner er forbruket høyere enn produksjonen i de sørlige delene av Sverige, og dermed oppstår det klare prisforskjeller mellom de ulike områdene i Norden. Mot slutten av juni var disse forskjellene større noen gang. På en og samme time hadde Oslo 1,5 €/MWh i pris, mens Stockholm hadde nesten 200 €/MWh. (Entelios)

Hvorfor kjøper ikke så svenskene strøm fra vannkraft-rike Norge?

Exempelvis skulle södra Sverige kunna importera el från Norge och södra Sverige och då få tillgång till lägre priser.

Men någon sådan utbyggnad har inte skett trots att det länge varnats för denna situation, något som i slutändan är en fråga som ligger på regeringens bord. Samtidigt stängs kärnkraft ner i södra Sverige vilket starkt bidrar till att minska marginalerna i elsystemet, vilket ökar risken för mycket höga elpriser.

– Hade vi haft mer kabel till Norge hade vi haft tillgång till 130 gånger billigare el därifrån. Men Svenska Kraftnät har inte lyckats bygga detta, delvis beroende på att de inte fått stöd från politiskt håll. Vi hade även kunnat ha mer kärnkraft igång i södra Sverige, det hade också stabiliserat både elnät och elpriser, förklarar Bodecker til Nyheter i dag.

Kabel til kontinentet, men ikke til Sverige

For en lekmann er det ubegripelig å forstå hvorfor ikke kraftprodusenter og myndigheter som er satt til å styre disse markedene, eventuelt med subsidier (eller skatt, vi kommer til det litt lenger ned i artikkelen), ikke har sørget for at det er gode kabler til våre naboer i øst.

Vi kommer i hu at verdens lengste undersjøiske strømkabel, North Sea Link nå er på vei fra Ryfylke mot England. Som Stavanger Aftenblad skriver: «Mange er spente på hva Englandskabelen vil få å bety for norske strømpriser når den er ferdig i 2021.»

NSL-kabelen blir den aller første kraftforbindelsen mellom Norge og Storbritannia, som er store på vindkraft. Når vinden ikke blåser i øyriket, skal Blåsjø-magasinet i Suldal forsyne Newcastle-området med strøm. Og når vindkraftproduksjonen i England er høy, kan Norge kjøpe rimelig kraft fra britene og la vannet ligge i magasinene våre.

Det kalles mellomlandforbindelse når strømkabler kan brukes til både eksport og import. Motstandere argumenterer blant annet med at bygging av mellomlandskabler vil føre til økte strømpriser og føre til mer utbygging av vannkraft og vindkraft i Norge.

To parallelle strømkabler legges på havbunnen. De er 13 centimeter tykke, får kapasitet på 1400 Megawatt og kan dermed gi nok strøm til en by på størrelse med Oslo. Investeringene koster opptil 20 milliarder kroner og deles mellom Statnett og National Grid, som samarbeider om utbyggingen. (Stavanger Aftenblad)

Vannkraft nok, men altfor høy skatt

Vi i Document har lenge markert oss som sterkt kritiske til vindkraftsatsingen i Norge. For det første har vi ren vannkraft nok til eget behov (spesielt hvis vi gjør noe med skattleggingen), for det andre lager vindkraften (jeg sier vindkreften) uopprettelige sår i uberørt norsk natur, og for det tredje er alt snakk om elektrifisering av norsk sokkel, Tesla på Tynset, ‘det grønne skiftet’ og frykt for at Norges mikroskopiske andel av verden CO2-utslipp – 0,12 % eller 1,2 tusendeler – skal ha noen som helst innvirkning på verdens klima en tvangstanke som koster oss dyrt!

Derfor ble vi litt forbauset da vi i dag så nedenstående sak fra selveste NRK, som jo har sin egen «misjons – og klimaredaksjon», (som også andre pressefolk har reagert på):

Skjermdump NRK

NRKs journalister (fra Oslo og Viken-redaksjonen) har vært ute og snakket med folk fra for eksempel Hafslund, som har flere kraftverk i Glomma.

…Et par mil nedstrøms, i Sarpsborg, ligger fossen med den høyeste vannføringen i Norge.

Her har Hafslund E-CO lenge hatt et annet kraftverk på tegnebrettet, Sarp 2. Men så langt har selskapet ikke klart å regne seg frem til at de vil tjene penger på en modernisering.

– Sarp 2 er sannsynligvis samfunnsøkonomisk lønnsomt, men ikke nødvendigvis bedriftsøkonomisk lønnsomt. Det skyldes blant annet grunnrenteskatten, sier direktør Per-Arne Torbjørnsdal. (NRK)

NRK har også snakket med professor i vannkraft ved NTNU, Leif Lia. Han er oppgitt over at vannkraftprodusenter skatter 59 prosent til staten, tre ganger mer enn vindkraftselskapene. Han er for prinsippet om grunnrenteskatt:

Men han påpeker at den i hovedsak er tilpasset nedbetalte vannkraftanlegg og er lite egnet for nye anlegg som er belastet med store kapitalkostnader i starten.

– Den reelle skatteprosenten i starten blir derfor mye høyere enn 59 prosent, sier Lia.

Han foreslår å innføre en fritaksperiode i starten av prosjektene som gjør at skattetrykket ved oppstarten er vesentlig lavere enn i dag.

– Det er viktig å få en løsning på dette, dersom Norge trenger mer strøm. Det er fornuftig å utvide eller oppruste eksisterende vannkraftverk for å få det til. Det vil gi mindre skader på naturen enn nybygging, sier Lia til NRK.

Kjære lesere (også de av dere som er politikere):

Hør på ekspertene, lytt til lokalbefolkningene landet rundt som ikke ønsker å få sine nærområder ødelagt med fuglekverneindustri, og slutt med å la dere lure av folk som sier de vil redde klimaet men som i virkeligheten er ute etter profitt.

Så kan vi kanskje en dag i fremtiden ta oss råd til å være litt snille og selge svenskene litt billig strøm…