Fra et pressemøte med utenriksminister Ine Eriksen Søreide i april i år. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
Den norske regjeringens gavmildhet er grenseløs. Tirsdag er det Syria og nabolandenes tur til å bli begunstiget. Det vil si, det er hva regjeringen sier og mediene rapporterer. Det spørs vel om det ikke er FNs byråkrati som jubler høyest når tallene leses opp på EUs fjerde giverkonferanse i forbindelse med krigen i Syria.
Konferansen arrangeres av EU og FN i fellesskap i Brüssel. Dette er den fjerde konferansen i sitt slag, etter krigen i Syria startet for ni år siden., og nå er en ny utenriksministeren på farten.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide deltar i dag på den digitale konferansen «Supporting the Future of Syria and the Region». Konferansen arrangeres av FN og EU og er en oppfølging av London-konferansen i 2016 og Brussel-konferansene i 2017, 2018 og 2019. FNs undergeneralsekretær Mark Lowcock og EUs høyrepresentant for utenrikspolitikk Josep Borrell Fontelles er vertskap. I tillegg til ministere fra en rekke land, deltar FN-organisasjoner og representanter fra frivillige organisasjoner.
– Krigen i Syria har forårsaket enorme lidelser og ødeleggelser. Sivilbefolkningen i Syria og nabolandene er avhengig av humanitær bistand. Derfor opprettholder Norge et høyt nivå på støtten, og vi vil i 2020 bidra med 1,75 milliarder kroner, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en pressemelding.
Denne pressemeldingen er som pressemeldinger flest, full av alvorsord, her om den tragiske situasjonen i Syria – noe vi aldeles ikke bestrider er riktig – og så en rikelig dose med selvros:
Norge er blant de landene som bidrar mest til det humanitære arbeidet i Syria. Fra 2016 til 2019 gav Norge ti milliarder kroner til responsen på Syria-krisen. Norge vil fortsette å være en viktig bidragsyter og vil i år gi 1,75 milliarder kroner i Syria og naboland.
Gjennom støtten skal Norge sammen med humanitære partnere bidra til å lindre nød, beskytte sårbare grupper og redusere sårbarhet. Beskyttelse av sivile og hjelpearbeidere, og å sikre at den humanitære responsen ivaretar kvinners rettigheter står sentralt. Å gi utdanning til syriske barn og unge, og å bidra til stabilitet, konfliktløsning og forebygging av konflikt er også høyt prioritert.
Jo, Norge har et medansvar, som et rikt og velstående land, til å bidra overfor de som lider under krig og nød. Slik sett kunne vi selvsagt brakt NTBs tilnærmede avskrift av pressemeldingen.
– Først og fremst håper vi fra norsk side at konferansen kan fornye og styrke det internasjonale samfunns støtte til det syriske folk, nabolandene og mennesker i krise, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB via sin kommunikasjonsavdeling.
– Til slutt håper Norge konferansen kan rette søkelyset mot utfordringene som er knyttet til den humanitære responsen, det vil si å sikre at nødhjelpen faktisk når de mest sårbare, sier Søreide til NTB.
Ine Eriksen Søreide fortsetter her på nøyaktig det samme sporet som alle hennes norske forgjengere har gjort:
Pøs på med penger, det hjelper sikkert!
Hun og Norge er fortsatt med på å forvalte arven Johan Jørgen Holsts tid som utenriksminister (1993-94), for selv om Oslo-avtalen er død og begravet for lenge siden, holder Norge fortatt lederskapet i Giverlandsgruppen for Palestina.
At Norge er en vaksinestormakt som nylig lovet bort 13 milliarder kroner til Bill Gates og legemiddelindustrien verdens umettelige vaksinebehov, er jo også en kjent sak. En sak som sikkert var med på å sikre Norge en plass i Sikkerhetsrådet.
Norge ligger ikke på denne 10 på topp-listen over givere til Syria-konfliktens ofre. Men med tirsdagens bevilgning på 1,75 mrd norske kroner (ca 180 mill USD) vil Norge rykke inn på annenplass på listen. Kilde: UNOCHA
Ikke bare er FN og verdens fattigste land (og sikkert noen av de rikeste også) fulle av lovord om den humanitære stormakten Norge. Men hvor er for eksempel Kina, Tyrkia og Russland på listen over givere til verdens elendige?
Se det bryr ikke norske politikere, norsk presse og norske bistandsorganisasjoner seg så mye om. Alle er de flittige godhetsapostler på det norske folks vegne.
Det er ikke så rart, de får jo betalt for å si det!
Husk på det når du forgjeves leter etter kritiske røster til all denne norske godheten. Ikke det at de ikke finnes, men da må du lete hos oss:
eller hos Riksrevisjonen. For eksempel i denne rapporten fra 2015:
Der står det svart på hvitt:
«Norsk bistand til godt styresett og antikorrupsjon preges av mangelfull planlegging og oppfølging og dårlig måloppnåelse.»
Document lønnes ikke av Staten eller FN eller rike onkler. Vi er avhengige av din og andre leseres støtte for å kunne ivareta den jobben alle i pressen burde etterstrebe, nemlig å være en kritisk og uavhengig vaktbikkje. Les oss, del oss og støtt oss!
