Russland-Taliban-storyen kan også være en test for den nye Director of National Intelligence, John Ratcliffe. Han får kjørt seg når lederne for kongresskomiteene forlanger å bli orientert og setter i gang med høringer. Samtidig er døde amerikanere dårlig PR for presidenten, hvis mediene kan make it stick, dvs klarer overbevise offentligheten om at saken er solid. Foto: Andrew Harnisk/Reuters/Scanpix
Anonyme kilder sier til New York Times at informasjonen om at russisk etterretning betalte Taliban for å drepe amerikanere i Afghanistan var inkludert i presidentens daglige briefing i slutten av februar.
Svaret fra Det hvite hus mandag var at presidenten ikke var blitt briefet fordi informasjonen ikke var blitt bekreftet.
Den nye Director of National Intelligence, John Ratcliffe, sa mandag at de holder på med en gjennomgang av saken. Hva var vurderingen av informasjonens troverdighet? Han beklaget at tjenestemenn anonymt lekket til mediene.
New York Times har en praksis med å bruke lekkasjer mot presidenten. Det er vanskelig å vurdere sannhetsgehalten for publikum. Artiklene er ofte preg av å være en blanding av politiske bestillingsverk og fakta, med fakta på annen plass. Også New York Times innrømmer at informasjonen var tvetydig og at det innen etterretningstjenestene var ulike oppfatninger, men denne presiseringen kommer alltid langt ned i artikkelen:
The assessments pointing to a Russian scheme to offer bounties to Taliban-linked militants and criminals were based on information collected in raids and interrogations on the ground in Afghanistan, where American military commanders came to believe Russia was behind the plot, as well as more sensitive and unspecified intelligence that came in over time, an American official said.
Officials said there was disagreement among intelligence officials about the strength of the evidence about the suspected Russian plot and the evidence linking the attack on the Marines to the suspected Russian plot, but they did not detail those disputes.
Angrepet det er snakk om var et angrep i april 2019 hvor tre US Marines ble drept.
The investigation into the suspected Russian covert operation to incentivize such killings has focused in part on an April 2019 car bombing that killed three Marines as one such potential attack, according to multiple officials familiar with the matter.
Lekkasjer er vanligvis informasjon offentligheten burde visst om, og som forsvarer bruk av anonyme kilder. Men hvis journalistene sammen med sine anonyme kilder spinner en story som de presenterer som fakta er det snakk om noe helt annet enn avsløringer. Da er det en konspirasjon. Dette har vært mønsteret helt siden Trump overtok: Mediene konstruerer årsakskjeder sammen med anonyme tjenestemenn og presenterer det som skandaler. Dette er det umulig å beskytte seg mot og svare på. Mediene ligger hele tiden ett skritt foran.
The Presidentens Daily Brief er ett A-4 ark med de viktigste hendelsene som e-tjenestene mener presidenten bør vite om. New York Times mener å vite at Trump ikke leser dem så nøye. Det kan være. Avisen skriver selv at Trump foretrekker muntlige oppsummeringer. Men så slenger de på en nedsettende karakteristikk som avslører deres egen innstilling: Presidenten stoler mer på konservative medier enn den offisielle briefingen.
Mr. Trump is said to often neglect reading that document, preferring instead to receive an oral briefing summarizing highlights every few days. Even in those face-to-face meetings, he is particularly difficult to brief on national security matters. He often relies instead on conservative media and friends for information, current and former intelligence officials have said.
Trump er m.a.o inkompetent ug dilettantisk, skal vi forstå. Men er ikke noe av grunnen til at Trump velger seg andre kilder nettopp kollaborasjonen mellom anti-Trump-medier som New York Times og anonyme tjenestemenn som har ført krig mot presidenten fra dag 1?
Sannheten kommer på etterskudd i form av nitid, møysommelig arbeid fra journalister som John Sullivan og advokater som Sidney Powell. Men mediene som satte spin-storyene i omløp som New York Times, refererer ikke f.eks frigitte dokumenter. Det ville avsløre deres eget spill.
Director of National Intelligence John Ratcliffe minnet om at det tjenestemennene gjør – å lekke hemmelig informasjon – er straffbart.
Etterretning er en flytende affære. New York Times beskriver selv at National Security Council forsøkte å trenge til bunn i saken. Likevel konkluderer avisen med å klandre presidenten for ikke å ha straffet Russland.
American intelligence officers and Special Operations forces in Afghanistan began raising alarms as early as January, and the National Security Council convened an interagency meeting to discuss the problem and what to do about it in late March, The New York Times has previously reported. But despite being presented with options, including a diplomatic protest and sanctions, the White House authorized no response.
Demokratene i Kongressen har fått en ny sak de kan bruke. Å legge døde amerikanere ved presidentens føtter er noe de håper skal slå an.
Trump Got Written Briefing in February on Possible Russian Bounties, Officials Say