Nederlands høyesterettsbygning i Haag. Foto: de Rechtspraak.

Nederland er ikke forpliktet til å hente tilbake 23 nederlandske IS-kvinner og deres 56 barn fra leire i Syria, og trenger heller ikke ta noen initiativer i den retning, fastslår Nederlands Høyesterett i en kjennelse fredag.

Med det har det nederlandske rettssystemet satt puntum for en sak som har gått gjennom tre instanser.

De Telegraaf skriver at domstolen i Haag i november påla staten å gjøre alt for i det minste å hente tilbake barna, som befant seg sammen med mødrene sine i leirene i Nord-Syria.

En ankedomstol opphevet siden denne kjennelsen. Ankedomstolen la til grunn at dette var en politisk beslutning, og at domstolen ikke selv kunne ta myndighetenes plass.

Siden anket kvinnenes advokat saken til Høyesterett, med påstand om opphevelse av ankedomstolens kjennelse.

Kvinnene har alle nederlandsk statsborgerskap eller påberoper seg en annen slags tilknytning, og synes derfor at Nederland er forpliktet til å repatriere dem. I motsatt fall hevdes myndighetene å krenke deres menneskerettigheter.

Med dette er Høyesterett ikke enig i. Kvinnene og barna kan ikke stille den nederlandske staten til ansvar for avtaler om menneskerettigheter, for de befinner seg utenfor nederlandsk territorium. Det er heller ikke tale om så eksepsjonelle omstendigheter at Nederland likevel skulle ha ansvar. Situasjonen i leirene er riktignok dårlig, men ikke enestående, ifølge landets høyeste dommere.

IS-kvinner står i kø for å få utdelt hjelp i Al Hol-leiren i Syria den 31. mars 2019. Foto: Maya Alleruzzo / AP Photo / NTB scanpix.

Høyesterett fant derfor at at Nederland ikke handler urettmessig ved ikke å ville hente tilbake kvinnene og barna. Kvinnene hadde dessuten selv valgt å dra til et konfliktområde for å slutte seg til jihadister.

I likhet med ankedomstolen fant også Høyesterett at domstolene må være tilbakeholdne med å stille seg til doms over avveininger som er gjort av staten.

Staten hadde ellers anført hensynet til Nederlands og de andre Schengen-landenes sikkerhet, som kunne komme i fare dersom kvinnene ble hentet tilbake. Også de som måtte få til oppgave å hente ut kvinnene, ville løpe risiko, hevdet staten.