Theodore Roosevelt står på sokkel utenfor American Museum of Natural History på Manhatten. Han har en svart og en indianer ved sin side. Dette er utålelig. Hva det symboliserer av historie spiller ingen rolle. Den religiøse «likhet» krever at han rives ned. Dette raseriet har ikke vært sett i Vesten siden den franske revolusjon. Foto: Mike Segar/Reuters/Scanpix

De gamle grekere hadde noe de kalte ostrakisme: Hvis det var noen man ville bli kvitt  foretok man en avstemning ved å skrive navnet på potteskår. Ble det mange nok ble vedkommende forvist til fjerntliggende koloni ved Svartehavet. Tsaren brukte samme metode med Sibir.

Ordet ostrakisme har gått inn i språket: Å bli utstøtt av fellesskapet er en hard straff.

Nå har Vestens ledende institusjoner bestemt at våre største historiske navn skal rives ned fra sine sokler og skrives inn i Den sorte bok.

To av USAs mest kjente presidenter, Theodore Roosevelt og Woodrow Wilson, skal fjernes henholdsvis fra sin sokkel og som navn på et college ved Princeton-universitetet. Torsdag skulle Lincoln-statuen i Lincoln Park i Washington vært fjernet. Kun mannsterkt politioppbud og gjerder forhindret det.

Mobben har gått løs på statuer uten at myndighetene har løftet en finger. Grunnen til det. er at eliten enten deler mobbens holdninger og vil rense historien, eller de lider av den mest utbredte sykdommen: Unnfallenhet, mangel på karakter, prinsippløshet,  handlingslammelse.

Det er de ekstreme som har initiativet. De befinner seg både i gatene og i styrerommene.

Slike meldinger flagger de «alle» sammen, og det har en paralyserende effekt på de som måtte ha motforestillinger og betenkeligheter. Folk som protesterer blir luket ut. Det gjelder særlig ved universitetene og høyere læresteder. Tilbake på 70-tallet var to liberale professorer for hver konservativ. Nå er dette forrykket slik at man på lavere akademisk nivå har 48 liberale for hver konservativ. Dvs. de konservative er nesten utryddet.

Har vi noen gang sett noe lignende? Var det noen som så dette komme?

Det uhyggelige er kraften det skjer med og mangelen på motstand. Det minner om en nøye planlagt og koordinert erobring.

Det som har skjedd er altfor stort til at det har skjedd spontant. Noen har planlagt dette og visst å trykke på de riktige knappene når tiden var inne.

Intellektuelle har i årtier undergravet vestlige samfunn med sine teorier, men det foregikk i tankenes verden og kunne avfeies.

Jeg husker et møte i København i 2006 eller deromkring, hvor historikeren Torben Hansen bemerket: Mennene er opptatt av å gjøre karriere og tjene penger, men de forstår ikke hvilke ideer som plantes i hodene på barna deres.

Det var en observasjon av en kulturkrig som den gang knapt var  registrert i de skandinaviske land.

Siden har det eskalert.

Da Mohammed Atta & Co kapret fire passasjerfly og greide å fly to inn i World Trade Center og ett inn i Pentagon, sa vi at det var et angrep på vår måte å leve på.

Allerede den gang var det røster som protesterte og sa det var et sjåvinistisk standpunkt. Det var provoserende, som om våre verdier var bedre enn de andres.

Denne verdikrigen har fortsatt i tyve år og nå er situasjonen snudd på hodet. Nå er det våre egne ledere går løs på vår historie.

Guvernør av New York, Andrew Cuomo, synes det er helt riktig at Roosevelt fjernes fra sin plass utenfor History of Natural Museum i New York. Cuomo sier at aktivismen i New York har vært preget av «kjærlighet». Noen tar det lenger: Begynte ikke USAs historie med et voldelig opprør mot britene?

Denne rasjonalisering av vold begynte min generasjon med på 60-tallet. Vi kalte det utenomparlamentariske metoder. «Borgerpressa» kalte det gatas parlament.

Nå har utenomparlamentariske metoder rykket inn i parlamentet, dvs de som sitter i posisjon hyller ikonoklastene, billedstormerne.

Det som skjer i Amerika er bare ett skritt unna det vi så i Russland etter revolusjonen: Rødegardister som river ikoner og kors ut av kirkene.

Våre dagers mennesker er paralysert av farten endringene skjer med. De er svimeslåtte.

Men nettopp dette benytter aktivistene seg av. Det er det som er revolusjon: Aksjon. Å kuppe øyeblikket.

Inntil nå har vi hatt forestillinger om at Vestens historie utgjorde et hele, med en viss grad av hierarki: Vi anerkjente hvem som var store og betydningsfulle.

Den nye kulturrevolusjonen kullkaster en slik rangering. Målt mot dagens enkle målestokk: Hudfarge, kjønn, sosial status, kulturtilhørighet hører de hjemme i mørket.

Hele historien omskrives: USA er ikke verdens mest vellykkede demokratiske revolusjon. Det er historien om et tyranni helt fra grunnleggelsen av, hvis man skal tro den hatefulle retorikken som forkynnes av Project 1619.

Hvordan var det mulig at de verste tendenser fra 60-tallets Black Power har klatret til topps i verdens mest kjente og innflytelsesrike avis, the New York Times?

Black Lives Matter og Antifa har ikke noe positivt program, det handler kun om destruksjon.

Da flyene rammet Twin Towers sa vi at det var en seier for nihilismen.

Nå har nihilismen erobret Amerika.

Det er en bevegelse på tyve år som nesten ikke er til å fatte.

Siste ord er ikke sagt, men for å kunne forsvare seg må man forstå og erkjenne fiendens ansikt. Dette blir en lang og hard kamp.

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!