Ola Borten Moe (Sp) tar et knusende oppgjør med «grønn svada»

Ola Borten Moe fra Senterpartiet har rett og slett fått nok av svada om såkalt grønt skifte, og sier klart ifra. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Ola Borten Moe er nestleder i Senterpartiet, og tar nå et hardt og kontant oppgjør med det han kaller innholdsløs svada om «grønt skifte». Både presse, politikerkolleger, miljøorganisasjoner og næringsliv får gjennomgå. Mange vil mene det er på høy tid at noen slår i bordet.

Det er et uttrykk som heter «å slippe de voksne inn i rommet». Den følelsen er lett å få når Ola Borten Moe røsker tak i pratet om «grønt skifte» som lenge har fått prege offentligheten, så å si uten motstemmer.

Det er i en kronikk på NRK.no han fyrer av sine meninger om temaet. Dette er en sak der det i praksis kun er rom for å ha «ett syn». Desto mer verdifullt er det da med en nyansering av den nesten totale ensrettingen om klima, grønt skifte osv.

Borten Moe er tydelig i sin kritikk av alt tompratet som serveres:

«Min observasjon er at mange snakker stadig om «det grønne skiftet», men få, om noen, klarer å fylle det med konkret innhold», skriver han.

Han presiserer:

«Foreløpig virker det grønne skiftet mest som en merkelapp på prestisjeprosjekter uten lønnsomhet, prosjekter som krever massivt med subsidier for å bli realisert.»

Borten Moe går nærmere inn på nettopp den nesten totale mangelen på økonomisk fornuft og bærekraft som preger «grønn satsning».

«Jo større subsidier som kreves, jo grønnere er resultatet, virker å være en slags hovedregel», formulerer Borten Moe det.

Borten Moe fortsetter å plukke fra hverandre de grønne mytene:

«Med hjelp av høyere avgifter til folk flest og overføringer fra skattebetalerne skal vi ikke bare berge verden, det skal skapes arbeidsplasser.

Norsk industri og velferd skal bygges på dette i fremtiden, om vi skal tro … pressen, de profesjonelle klimaorganisasjonene, aktivister og i økende grad – næringslivet selv», skriver han.

Ola Borten Moe gir også et stikk til politikernes opportunistiske holdninger:

«For politikerne er det vanskelig å si nei. …ingenting er så lett som å dele ut andres penger i kampen for det gode.

Dansen rundt gullkalven går stadig raskere; milliardene og målformuleringene sitter løst.»

Han er konkret med tanke på prosjekter som havvind og CO2-rensing, som han mener er fullstendig ulønnsom symbolpolitikk.

«Havvind er lysår fra å være kommersielt interessant i Norge, det samme kan trygt sies om CO₂- renseanleggene i Oslo og Brevik. Det sier seg selv at vi verken berger verden eller norsk velferd om vi ikke lykkes med å få frem teknologi og produkter som noen er villige til å betale mer for enn det koster å lage.»

Lysår fra å være lønnsomt, altså. Likevel fortsetter regjeringen, andre partier og en samlet presse å snakke om dette med entusiasme. Selv barn bør normalt kunne forstå at de fleste av disse prosjektene ikke er liv laga.

Bakom flirer kyniske spekulanter og bedriftseiere som har overtalt naive politikere, og nå selv tjener seg rike på statlige overføringer til dødfødt virksomhet. Samtidig blir fellesskapet stadig fattigere. Det er litt av en «lønnsomhet» det er snakk om.

Borten Moe har selv erfaring fra politikk knyttet til «grønt skifte». I motsetning til de fleste av sine politikerkolleger har han lært noe av det:

«I min tid som stortingsrepresentant og statsråd brukte staten mange milliarder på å realisere et testsenter for CO₂-rensing på Mongstad, og enda flere for å bygge ett fullskala CO₂-renseanlegg der.

Vurderingen da vi skrinla anlegget i 2013, var at det eneste vi ville oppnådd, var å vise verden at vi var villige til å bruke enorme ressurser på noe ingen andre kom til å gjøre. Altså ville det være uten overføringsverdi.

Og da har det ingen verdi utover å gi oss litt dyrekjøpt, god samvittighet – eller avlat som det også kalles. Den lærdommen må vi trekke med oss når nye anlegg nå skal vurderes», argumenterer han.

Boten Moe trekker denne konklusjonen:

«Vi har aldri lykkes med industrireising basert på å produsere noe vi selv ikke har bruk for, eller verden ikke er villige til å betale for.»

Avslutningsvis leverer Ola Borten Moe et spark til den pressen som enøyd og ukritisk heier frem et «grønt skifte» ingen vet hva skal inneholde:

«…kanskje bladfykene i våre store mediehus har en oppskrift de enda ikke har delt med oss?», spør han retorisk.

(Enkelte sitater er noe forkortet av Document)

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!