Alexander Bard. Foto: Facebook.

Det fins ingen fast grunn i Sverige lenger, hevder Alexander Bard.

I et langt intervju raser forfatteren, musikeren og TV-personligheten mot tilstanden i hjemlandet.

Mobben har tatt over. Landet er i fritt fall. Det fins ingen anstendighet i svenske medier. Du kan ikke stole på et politi som kneler for en mobb. Politet er politisert. Rettsvesenet står heller ikke støtt lenger. Man kan få sparken for å si et feil ord.

Document har tidligere omtalt Alexander Bard, som fikk sparken fra svensk TV4, angivelig fordi han er «rasist».

Bakgrunnen var en tweet, som skarp kritiserte Black Lives Matter-bevegelsen:

Bard hevder at denne tweeten rett og slett bare sier det som er sant, og i kortform oppsummerer hva Martin Luther King stod for på 60-tallet.

Det er slik en gruppe kommer ut av elendighet: hardt arbeid, oppføre seg ordentlig, ta seg av barna sine. Men dagens late og kunnskapsløse samfunn vil ikke høre sannheten. Den provoserer.

Det fins ingen snarveier i livet. Det er kultur som avgjør en gruppes suksess, hevder Bard, og kulturer som setter eldre menn (patriarker) og kvinner (matriarker) over unge gutter og jenter, lykkes. Nøkkelen er mentorskap. Lærling og mester. Han slår et slag for å sette visdom og erfaring foran uskyld og intuisjon. En kritikk av måten Greta Thunberg brukes på i debatten, ligger tydelig under.

Bard sier at lynsj-mobber er uten ledelse, men de er livsfarlige, og han nevner jødepogromer og folkemordet i Rwanda som to eksempler.

Lynsj-mobben har nå nemlig funnet en ny martyr, og skapt seg et fiendebilde. George Floyd er martyren, og hvite, patriarkalske, vestlige menn med sin strukturelle rasisme, er skurken.

Bard kaller moderne lynsj-mobber interessant nok for rousseansk. Marx forsvant på 1970-tallet, da arbeiderklassen valgte reform og ikke revolusjon, det ble Jean-Jacques Rousseau som overtok som ideolog for radikale retninger. Her dyrkes følelser, her ses «ubedervet» ungdom på som sannhetens kilde, og i dag er denne mobben dominert av jenter. (For Rousseau var det unge gutter som bar sannheten i sitt skjød, om de bare fikk utvikle seg fritt, mens jenter skulle utvikles som mødre og omsorgspersoner.)

Og etablerte partier støtter opp om disse lynsj-mobbene.

Bard langer også ut mot svensk ungdom, som er så kunnskapsløse at de tror at somalierne i Sverige er etterkommere av slaver (om noe, er de etterkommere av slaveeiere).

Ungdom må lese tjukke bøker, det gjør de ikke lenger, sier han. Ungdom er late.

Svenske journalister er fantastisk late, sier Bard engasjert.

Hvit middelklasse rapper andres lidelse, og bruker Floyd til godhetssignalering, virtue signaling.

Alle svarte intellektuelle i USA er enig med meg, hevder Bard, Candace Owens, Larry Elder, Thomas Sowell.  Problemet i USA er ikke abstrakt, det er at de svarte menn sitter i fengsel. En svært høy andel svarte menn som befinner seg i en alder der de burde være stødige familiefedre, sitter til enhver tid i fengsel. Mye skyldes en mislykket War on drugs: hvite kjøper narkotika, de skaper et lukrativt marked, de svarte selger – tas, og havner i fengsel. Svarte dreper andre svarte, igjen ofte relatert til narko, det er det store bildet.

Den anti-rasistiske lynsje-mobben går etter de smarte, de som sier det som er sant: Satirikerne, komikerne, forfatterne. Bard legger ikke skjul på at han regner seg selv som svært smart.

Hans beste venner i Sverige, er jødene. Jødene deltar ikke i moderne lynsj-mobber. De har vært offer for slikt. Og de har sterke matriarker og patriarker.

De Bard havner i konflikt med, er alltid den nervøse, hvite middelklassen.

Og han er venn med Fredrik Virtanen. I intervjuet langer han også ut mot #MeToo, slik den utspant seg i Sverige, med flere skandaler.

Black Lives Matter in Sweden mener han er rett og slett fæle. De går etter vennene dine, arbeidsgivere, kundene. Det finnes ikke nyanser, ingen tilgivelse.

Bard ser for seg en het, voldelig sommer, i Europa og USA. – Vi har femti års mørke foran oss.

Kjøp Oriana Fallacis bok her