Olaug Bollestad i Slottsparken i Oslo 23. juni. Bollestad er fungerende partileder. Forstår Bollestad overhodet hva hun foreslår? Hvilken rett har et miniparti til å endre grunnlaget for norsk styreform, slik partiet her legger opp til? Hvilket ettermæle tror Bollestad at hun, Ropstad, Hareide, Bondevik etc. vil få? Foto: Annika Byrde /NTB scanpix
KrFs Olaug Bollestad sier til Vårt Land at hun er positiv til å åpne opp for bruk av hijab i norsk politi og rettsvesen. Hijab-forslaget er ett av flere som er kommet inn i arbeidet med nytt partiprogram for KrF før neste års stortingsvalg. Ifølge avisen Dagen foreslår utvalget som har jobbet med fagområdet at politi og fagdommere skal få bruke religiøse symboler/hodeplagg som en del av uniformen.
Olaug Bollestad sier at for mange er hijab en viktig del av troen, og at hun er åpen for at vi skal ha plass for at folk kan vise sin tro.
Det er interessant hvordan vi har kommet i en situasjon der det å drøfte religioners prinsipper, og dermed konsekvenser for den troende, er blitt irrelevant. Det synes som om motstanden mot islam oppfattes som en bekreftelse på at det å tillate hijab er riktig. Ingen spør om islam kan ha påvirkning på rettsstaten slik vi kjenner den i dag.
I denne diskusjonen er det nemlig viktig å være prinsipiell. For å si det med Kant: Hva Olaug Bollestad egentlig sier, er at det er akseptabelt dersom hele politiet og rettsvesenet fylles opp med hijabkledde muslimske kvinner. Det kan nemlig ikke være slik at det bare er ok med én muslimsk kvinne med hijab på ett politikammer, det må være ok med en fullstendig islamisering.
For det andre må vi forstå at en hijab representerer en underkastelse av islams lov, sharia, samt et menneskesyn som er kristendommen fremmed. I en tid hvor rasismekortet brukes altfor ofte, er det relevant å bruke det i en analyse av islam. Med tanke på islams rangering av mennesker ut fra deres tro, der polyteister fortjener døden og jøder fremstilles som et folk som fortjener ydmykelse, skam og fordømmelse, bør ikke muslimer bli overrasket når det blir hevdet at islam fremmer rasistisk tenkning.
I tillegg vet KrF at jødehatet er utbredt i islam. I en rapport som flere av partiets stortingsrepresentanter sendte til regjeringen i 2013, og som var en del bakgrunnen for regjeringens senere handlingsplan mot antisemittisme, var representantene tydelige på hvem som er den reelle trusselen mot jødene i vår tid: Det er muslimer som driver jødene ut av Europa, det er den høye innvandringen av muslimer som er den største utfordringen med tanke på utbredelsen av jødehat.
Med denne kunnskapen vil altså Olaug Bollestad og et utvalg i KrF åpne opp for en islamisering av politiet og domstolene.
En innvending mot denne frykten er at den bygger på en generalisering, at ikke alle muslimer har dette menneskesynet, og at en god integrering vil motvirke radikalisering.
Utfordringen er utgangspunktet: At mange muslimske kvinner ikke vil gå inn i politiet uten at de får anledning til å bruke hijab, et plagg de fleste forbinder med den islamske revolusjonen i Iran i 1979. Ved å bruke dette plagget, har de allerede tatt et standpunkt i favør av krefter som anser vestlige verdier som sin fiende. Det er derfor grunn til å tro at de prinsippene som skal gjelde i norsk straffelovgivning, vil komme under press, at et islamisert politi og rettsvesen vil «bruke» troen, ikke bare «vise» den, når de skal håndheve loven.
Det bør for eksempel være lov til å stille spørsmål om hva KrF mener om kvinners rettssikkerhet med et islamisert politi og rettsvesen.
Vi bør også være skeptiske overfor islam av mer grunnleggende årsaker. Islam bygger på en virkelighetsforståelse der objektiv moral, fri vilje og samvittighet er fraværende, og der sekulær lovgivning ikke kan komme i strid med islams rett, noe som bryter fullstendig med den forståelsen vestlig strafferett legger til grunn.
Det er som vi glemmer at korset i det norske riksvåpenet er der av en grunn, nemlig for å symbolisere at loven bygger på en gitt forståelse av mennesket og menneskeverdet, at vi alle er like innfor Gud, og derfor også overfor loven. Rettsstaten og strafferettspleien er derfor ikke nøytral, slik mange liker å påstå. Rettsstaten henter sitt menneskesyn fra ulike kilder: jødedom, kristendom og humanisme, men ikke islam. Hva Olaug Bollestad og KrF ikke synes å forstå, er at rettsstaten kan ødelegges, og at den enkleste måten å gjøre det på, er å la islam bli en av kildene.