Asylsøkere i Vestleiren ved Kirkenes under den store migrasjonskrisen høsten 2015. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Høyre-utvalg er på kollisjonskurs med folkeretten når det åpner for økt bruk av «trygge tredjeland» i asylpolitikken, mener Norsk Folkehjelp. Kritikken avvises.

– Å innføre en hovedregel om at det ikke skal gis opphold til mennesker som søker asyl direkte i Norge, er i beste fall naivt og et brudd på folkeretten, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.

– Det kan sikkert oppfattes som en attraktiv løsning å kjøpe seg fri fra internasjonale humanitære forpliktelser når man sitter med regjeringsmakt i et av verdens rikeste land. Men det er lettere sagt enn gjort, sier hun.

Nestleder Henrik Asheim i Høyres programkomité luftet forslaget for neste stortingsperiode i NTB sist helg. Ved å betale bosetting av asylsøkere i trygge tredjeland oppfyller Norge sine forpliktelser og hjelper samtidig flere, mener han.

Men Westhrin minner om at det er svært strenge regler for at et land skal kunne definere seg som et «trygt tredjeland». FNs høykommissær for flyktninger har som hovedregel at det landet som har mottatt asylsøknaden, har hovedansvar for at beskyttelse blir gitt.

Det er ikke nok at et land har sluttet seg til internasjonale avtaler og kan garantere at flyktningene ikke risikerer å bli sendt tilbake til hjemlandet. Landet må også ha demonstrert i praksis at det etterlever flyktningkonvensjonen, påpeker Norsk Folkehjelp.

I tillegg kommer krav til forsvarlig innkvartering, mulighet til å forsørge seg selv og til å oppnå en varig løsning på fluktutfordringen.

– Ikke minst må asylsøkeren ha en nær forbindelse til landet, sier Westhrin til NTB.

Asheim avviser at forslaget bringer Norge på kollisjonskurs med internasjonal rett.

– Vi mener bestemt at dette ikke er i strid med folkeretten. Andre land gjør dette, for eksempel Australia, sier han til NTB.

– Det er synd at Norsk Folkehjelp sier det er et forslag hvor vi skal kjøpe oss ut av problemer. Dette handler om å løse et veldig stort problem, med at mange flykter langt og farefullt når det de trenger, er hjelp, sier han.

– Men finnes det egentlig «trygge tredjeland»?

– Det er et relevant spørsmål. Men for eksempel Kenya har veldig mange flyktninger i sitt land. I mange land som man oppfatter som trygge tredjeland, har mange flyktninger veldig store utgifter, sier Høyre-toppen.

Asheims forslag er det siste i rekken av forslag fra Høyre for en mer restriktiv asyl- og innvandringspolitikk:

* Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen tok nylig til orde for en handlingsregel for å styre en skjerpet innvandringspolitikk, ifølge Aftenposten. Målet er å sikre at antall flyktninger som får komme til Norge, ikke styres av internasjonale kriser, men besluttes politisk av Stortinget.

* Stortingspolitiker Stefan Heggelund foreslo i samme avis å stramme inn reglene for familieinnvandring og å kutte antall kvoteflyktninger.

* Høyres innvandringspolitiske talsperson på Stortinget, Ove Trellevik, vil at partiet i 2021 skal gå til valg på å ikke ta imot noen kvoteflyktninger i neste stortingsperiode, ifølge TV 2.

Dagens Høyre-ledede regjering styrer på en avtale om å ta imot 3.000 kvoteflyktninger.

Forhåndsbestill Islamismen i Sverige her!