Nye toner i Høyre. Men det er det også på borgerlig side i Danmark. Der vil fire borgerlige partier ut av Marrakesh-avtalen. Dansk Folkeparti har fått tilslutning fra De Konservative, Liberal Alliance og Nye Borgerlige. Kun Venstre står ved avtalen sammen med den røde siden. Når partiene har snudd, er det fordi bildet er overtydelig: Afrika får et enormt befolkningsoverskudd i det 21. århundre, og hvis rutene ligger åpne, vil millioner ta veien til Europa. Der er det hverken bruk for dem eller plass til dem. Disse ble stanset av libyske sikkerhetsstyrker ved byen Khoms 30. mai. Foto: Ayman Sahely/Reuters/Scanpix
Etter at grunnplanet i Arbeiderpartiet i fjor tvang frem en viss kursendring i partiets innvandringspolitikk, later det til at nye tanker tvinger seg frem også i Høyre.
Høyres programkomité foreslår at Norge som hovedregel ikke lenger gir opphold til dem som søker asyl direkte. Norge bør heller inngå avtaler med tredjeland, slik at folk som har behov for beskyttelse, kan få det et annet sted enn i Norge.
Det er nestlederen i Høyres programkomité, statsråd Henrik Asheim, som forteller dette til Klassekampen. Programkomiteens innspill føyer seg inn i en rekke tiltak som Høyre-representanter den senere tid har tatt til orde for med sikte på innstramming av asyl- og innvandringspolitikken. Det er tydelig at Høyres grunnplan og velgerkontakt har stemt partiet til alvorlig ettertanke.
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen lanserte nylig det han kalte en handlingsregel for å ta styring i asylpolitikken. Tallet på personer som får opphold i Norge, skal ikke styres av internasjonale kriser, men fastsettes av Stortinget.
Stortingsrepresentant Stefan Heggelund tok nylig til orde for å stramme inn reglene for familiegjenforening. Han foreslo også å redusere antallet kvoteflyktninger.
Ove Trellevik, som er Høyres innvandringspolitiske talsmann på Stortinget, går enda lenger. Han vil at partiet neste år skal gå til valg på ikke å ta imot én eneste kvoteflyktning i kommende stortingsperiode.
Nå må det legges til at dette ennå ikke er vedtatt Høyre-politikk. Vi må også huske partileder Erna Solberg famøse uttalelse på en konferanse i München i vinter, hvor hun hevdet at nordmenn ikke har noen større rett enn andre til å leve i Norge.
Henrik Asheim hevder det motsatte i intervjuet med Klassekampen: Han viser til at den norske stat i år bruker 11 milliarder kroner på mottak og integrering av fremmede, og legger til: Vi må ikke glemme at vi har et ansvar for egne innbyggere.
Det hadde vært en klargjørende fordel om Asheim også hadde lagt til at Norge ikke har noen plikt til å gi opphold til fremmede som er misfornøyd med sine livsvilkår. FNs flyktningkonvensjon fra 1951 fastslår at folk som er i livsfare har krav på opphold og trygghet i et annet land. Men de som søker asyl i Norge, har allerede et trygt opphold. De kommer ikke direkte fra Syria, Irak eller Afghanistan. Det er ingen direkteruter derfra til Norge. De kommer fra transittland hvor de allerede er trygge. Derfor kan Norge med FN-traktaten i hånd avvise asylanter.
Problemet både for Høyre og Arbeiderpartiet, som hver for seg vil være seniorpartner i enhver aktuell regjering, er at de må alliere seg med små, men islamiseringspådrivende partier med en annen dagsorden. Ap kan nok i regjering få Sp med på en ny og mindre landsskadelig asylpolitikk, men må også ha SV og så vel røde som grønne kommunister med på laget. Da blir det ikke så enkelt å ivareta norske interesser. Og i tillegg kommer at Ap sliter internt med få strammet inn asylpolitikken.
Vi fornemmer økende skepsis blant folk til asylpolitikken og dens uunngåelige konsekvens: økt tempo i islamiseringen. Kostnadene er astronomiske og rammer vitale velferdsoppgaver. Store lønnstakergrupper har ikke hatt reallønnsvekst på mange år fordi økningen i verdiskapingen havner i offentlige kasser for å finansiere islamiseringen. I tillegg kommer innvandrernes skadeverk, forbrytelser og nasjonsnedbygging.
Nå demrer det av dag også i Høyre, men det gjenstår å se om forklarelsens lys blir så sterkt at partiet tar skjeen i en annen hånd.