Knut Hamsun 1859-1952. Foto: Anders Beer Wilse / Nasjonalbiblioteket
En indikasjon på sannheten i tittelens Hamsun-sitat, finner vi i London, der de ved siden av å rive ned imperiets gamle helter, nå er i full gang med planlegge statuer for å hedre massemigrasjonens tid.
– Ned med Churchill, ned med Imperiet! Leve massemigrasjonens tid, kunne også ha stått som tittel på den historieløshet som nå utspiller seg i London.
Det er bystyret i Hackney en av de fattigste bydelene i det nordlige London, som ifølge The Guardian har utlyst en konkurranse for nye skulpturer i bydelen. Vinnerne er nå kåret.
Two sculptures – including a 2.7-metre (9ft) figure that will stand outside Hackney town hall – will become the first permanent artworks to honour the Windrush generation when they are unveiled next year.
The artworks are being created by artists Thomas J Price and Veronica Ryan and will be installed in 2021. Their announcement coincides with Windrush Day on Monday, and with ongoing debate in the UK about contentious statues and their connections to colonialism and slavery. (Guardian)
Thomas J Price, som har en bestemor fra Jamaica vil lage en nesten tre meter høy bronseskulptur av en Hackney-beboer, en farget person.
Veronica Ryan kom til London fra Montserrat som spebarn i 1956.Hun er en anerkjent kunstner av sin generasjon, som flyttet til New York i 1990. Hennes bidrag til nye generasjoner er en bronsje-og marmorskulptur som fremstiller karibiske frukt og grønnsaker.
Windrush
Windrush-generasjonen henspiller på en i Storbritannia betent sak, en det utvilsomt finnes flere narrativer om. Et narrativ er å lese i boken Betraktninger over revolusjonen i Europa, publisert på Document forlag.
Landene som var i ferd med å oppgi sine kolonier (Frankrike, Storbritannia, Nederland), erstattet mangelen på arbeidskraft dels ved å repatriere europeere som ikke lenger var velkomne eller tilfredse i imperienes utposter, og dels ved å rekruttere «innfødte» fra de tidligere koloniene. Til Storbritannia kom de første menneskene fra Jamaica i 1948 med Empire Windrush, et passasjerskip som nå spiller rollen til Mayflower i det multikulturelle Storbritannias skapelsesmyte. Nykommerne arbeidet på jernstøperier, jernbaner, postkontorer og sykehus, og som rørleggere og elektrikere.
Deres antall var større enn noen hadde forventet. Lovgivningen om statsborgerskap som kom i 1948, hadde gitt statsborgerskap til de tidligere britiske kolonienes undersåtter for å forsikre canadiere, australiere og andre tradisjonelle innvandrere til Storbritannia om at dørene forble åpne for dem, selv om imperiet gikk over til å bli et samvelde. Hva angikk kongens undersåtter i tropene, resonnerte man som så at når de ikke hadde kommet før, hvorfor skulle de komme nå? (Document)
I forbindelse med researchen til denne artikkelen kom det opp et annet treff fra bydelen Hackney av nyere dato, Det omhandler også en formodentlig Hackney-beboer.
Cyclist left ‘terrified’ after being threatened at gunpoint in Hackney
Etterlyst etter væpnet ran i Hackney, 20. juni, 2020. Foto: Met Police
La oss da lese diktet fra Knut Hamsuns eneste diktsamling Det vilde kor, som kom i 1904.
Om hundrede år er allting glemt
Jeg driver i aften og tænker og strider,
jeg synes jeg er som en kantret båt,
og alt hvad jeg jamrer og alt hvad jeg lider
det ender vel gjerne med gråt.
Men hvi skal jeg være så hårdt beklemt?
Om hundrede år er alting glemt.
Da hopper jeg heller og synger en vise
og holder mit liv for en skjøn roman.
Jeg æter ved Gud som en fuldvoksen rise
og drikker som bare fan.
Men hvi skal jeg fare med al den skjæmt?
Om hundrede år er alting glemt.
Så stanser jeg virkelig heller striden
og ganger til sjøs med min pinte sjæl.
Der finder nok verden mig engang siden
så bitterlig druknet ihjæl.
Men hvi skal jeg ende så altfor slemt?
Om hundrede år er alting glemt.
Å nei, det er bedre at rusle og leve
og skrive en bok til hver kommende jul
og stige tilslut til en versets greve
og dø som en romanens mogul.
Da er det nu dette som gjør mig forstemt:
Om hundrede år er alting glemt.
