Kristian Thulesen Dahl sliter. Her under EU-valget i mai 2019. Foto: Mads Claus Rasmussen/Ritzau/Scanpix

Dansk Folkeparti ligger på 6,4 prosent på siste måling. Ved valget i juni 2015 fikk de 21,1 prosent, fire år senere 8,7. Det var et sjokkeresultat, men nedturen ser bare ut til å fortsette. På de siste målinger er nykommeren Nye Borgerlige større enn DF.

Parallellen til FrP er åpenbar. Kanskje FrP bare ligger litt bak i løypa? Kanskje det mangler krefter innenfor og utenfor partiet som kan mobilisere? Det er ikke sikkert det er en styrke at alt fortsetter som før.

Den sittende formann,Kristian Thulesen Dahl, må ta støyten. Danmarks Radio har snakket med 100 DF-tillitsvalgte. Når de snakker off-the-record kommer kritikken frem:

Aldrig før har partitoppen været så meget ude af trit med virkeligheden og vælgerne. Enkelte frygter endda, at løbet er kørt, og at DF har udspillet sin rolle i dansk politik.

Thulesen Dahl erklærte seg sist uke som motstander av EU. Det er sent og virker nesten mot sin hensikt. Hvorfor kommer han diltende etter velgerne? Da blottstiller han sin manglende situasjonsfornemmelse.

Men årsakene til nedturen stikker dypere enn bare sittende leder. Det handler om den politikken partiet fører. Den er ikke et svar på de problemer samfunnet står overfor.

DF har hatt monopol på innvandringsfeltet. Men ved siste valg dukket en konkurrent opp: Nye Borgerlige med charmerende og vakre Pernille Vermund i spissen (ikke kom og si at ikke utseendet betyr noe). Nye Borgerlige  hadde kriminalitet og islam som hovedpunkt. Det skulle settes grenser for utglidningen og forvandlingen av Danmark.

Det var en demonstrasjon av at DF hadde mistet sin hjertesak. DF fikk rekordmange inn i 2015 – det ble største borgerlige parti med 37 representanter. Men Thulesen Dahl gikk ikke i regjering med Venstre og Lars Løkke Rasmussen. Venstre er EU-vennlig og DF fikk ikke gjennom innvandringsstopp. I stedet orienterte han seg mot Socialdemokratiet.

Velgerne oppfattet det som spill når det ikke ble resultater. Venstres Inger Støjberg og Pernille Vermund fikk større oppmerksomhet i pressen med sine utspill enn litt kjedelige Thulesen Dahl.

Forrige leder Pia Kjærsgaard hadde større kraft og mot. Det er lett å trekke en parallell til Carl I. Hagen. Hvis du er leder for et parti som er i opposisjon til konsensus i et så fundamentalt spørsmål som befolknings- og kulturendringer, er du nødt for å tåle konfrontasjon. Thulesen Dahl og Jensen er operatører. Det er ikke hva velgerne ønsker seg.

FrP har mistet to store populistiske saker: Bompenger og vindkraft. De kunne vært ledende, men er det ikke.

Nye Borgerlige er større enn DF på siste måling. Det er et sjokk. Nye Borgerlige kom inn med et skrik i 2019. Ett år senere har det gått forbi DF!

Alt handler om politikk og å treffe velgerne hjemme. Den nasjonalkonservative fløyen i FrP er åpenbart på bølgelengde med Pernille Vermund. Men Siv Jensen har jo sagt at det er Venstre i Danmark som er FrPs søsterparti, ikke DF.

Det kunne Siv Jensen si den gang konsekvensene av politikken ikke var tydelige nok.

Det er interessant å følge utviklingen i Danmark. Den har åpenbart relevans for hva som skjer i norsk politikk. Foreløpig er det ikke kommet noe alternativ til FrP. Men det murres i krokene og det har det gjort i lang tid.