Holmenkollen lyssatt i pride-farger 19. junii. Foto: Tore Meek/Scanpix

President Donald Trump sier at han ikke gå på kne for radikale krefter som vil ødelegge USA. Disse radikale kreftene er langt mer enn bare BLM, de omfatter alle som angriper det bestående, og Pridebevegelsen er en del av det hele. Deltakerne i Pride river imidlertid ikke ned statuer eller plyndrer butikker, men vår tradisjonelle forståelse av kjønn, seksualitet og samliv angripes med like stor iver, og uten at folk flest er klar over det, har skoleverket blitt erobret like brutalt som Capitol Hill i Seattle.

Et tydelig tegn er at ved mange av skolene i Oslo vaier regnbueflagget på flaggstengene. Skolene har fått flaggene fra kommunen som har bedt dem om å flagge.

På hjemmesiden til Nordstrand skole kan vi lese:

Vi flagger med regnbueflagg.

Oslo Pride er Norges største feiring av skeiv kjærlighet og mangfold, og hele Oslo kommune deltar. I år markeres Pride med digitale og lokale markeringer, og ved å flagge med regnbueflagg over hele byen.

Alle skal føle seg trygge og inkludert i Osloskolen, uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Kommunens overordnede budskap er: Åpen by, åpen arbeidsplass. Alle virksomheter i kommunen oppfordres til å markere Pride lokalt.

Den profilerte KrF-politikeren Truls Mehus-Jensen, som selv deltok i en Pride-parade i New-York i 2017, skriver i et innlegg i Nordlys at det ikke blir aktuelt å delta en gang til. Han forstod at Pride og regnbueflagg innebærer noe annet enn kjærlighet, og at det hele var en ideologisk kamp fra organisasjonens FRI, og sier blant annet: 

Det handler ikke lenger om kjærlighet, for på den politiske agendaen til FRI er ordet “kjærlighet” nevnt én eneste gang, mens kjønn og seksualitet er omtalt flere hundre ganger. Det jeg trodde Pride sto for, at å flagge og gå i tog for å støtte kjærligheten, er heller blitt en støtteerklæring til regressive idéer med alvorlige konsekvenser. De fleste blir overrasket når jeg lister opp noen få utdrag fra FRIs agenda og konsekvenser ved skeiv politikk.

Han nevner deretter flere av kampsakene til organisasjonen FRI, som ønsket om å innføres et tredje kjønnsalternativ i tillegg til mann og kvinne, retten til polygami, der alle involvert skal ha lik juridisk foreldrerett til barn og kampen for ungdom til å få tilgang til kjønnskorrigerende behandling.

Dette er bare noen av mange saker FRI arbeider for. Spørsmålet er om foreldre i Norge er innforstått med at skolen i Norge aktivt arbeider for at elevene skal identifisere seg med en ideologi langt mer radikal enn de fleste forestiller seg. I media blir Pride ensidig hyllet som en bevegelse for kjærligheten, eller som de sa i Nitimen, det er en kamp for at alle skal få være seg selv.

Men hva innebærer det å få være seg selv? Det er rett som i utgangspunkt kan høres tilforlatelig ut, men i et skeivt perspektiv blir både klassisk vitenskap og kristen tro en trussel. Vi snakker om en gjennomført identitetspolitikk, der det å identifisere seg selv har blitt selve meningen med livet.

Det er som de ikke forstår at dette selvet bare er et tomt kjønns- og normløst skall. Vi tar fra elevene enhver biologisk og religiøs forankring. I læreplaner fremstilles det som en kamp for menneskerettigheter, mens det i virkeligheten er en kamp mot de grunnleggende menneskerettighetene vedtatt i 1948. For kravet om å bøye seg for regnbueflagget er like absolutt som kravene til Black Lives Matter, og det er ikke for ingenting at de to bevegelsene opptrer sammen.

Det handler om identitetspolitikk og makt. Den åpenheten Oslo kommune fremmer, er derfor ikke annet enn et knefall for en gitt ideologisk tenkning. Dersom du mener at menn som definerer seg som kvinner ikke har noe å gjøre i kvinneidrett, vil du bli stemplet som transofob og en fiende av det åpne samfunnet. Som lærer er du forpliktet til å lære elevene at det er helt naturlig for en gutt å føle seg som en jente og derfor gå i gang med kjønnsskifte. Sier du noe annet er du illojal mot de læreplaner du er ansatt til å undervise etter.

Vi har alle våre idealer, vår tids liberale og åpne samfunn krever at vi bøyer oss for normløsheten.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!