Stortingsrepresentant og MDG-leder Une Bastholm vil at Norge skal få «klimakrisen til topps på dagsorden» i FNs Sikkerhetsråd. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Hva skal Norge bruke sin plass i FNs Sikkerhetsråd til? Det har allerede kommet en del mer eller mindre realistiske «krav» fra partiene. Men når det gjelder å være frakoblet virkeligheten, stiller som vanlig MDG i en særklasse.
Det er heldigvis sjelden man utsettes for så livsfjern politisk retorikk som det MDG-leder Une Bastholm leverer i forbindelse med Norges plass i FNs Sikkerhetsråd.
De fleste andre partier og organisasjoner i offentligheten er opptatt av hvordan Norge nå skal kunne markere seg i det internasjonale arbeidet for fred og sikkerhet, slik Sikkerhetsrådet har som mandat.
Oppgavene står i kø for Sikkerhetsrådet fremover. Noen eksempler er utfordringene i Midtøsten, Syria-konflikten, Iran-USA, Krim-konflikten, forholdet mellom USA og Kina, India og Kina, Kashmir-konflikten mellom India og Pakistan, Kinas ekspansjon i Stillehavet, kaoset i Libya, Jemen-krigen. For ikke å snakke om det stadig spente forholdet mellom Nord-og Sør-Korea.
Det er blant annet disse sakene Sikkerhetsrådet vil ta for seg fremover.
Hva kan Norge gjøre her? Trolig er det fint lite. Statsminister Erna Solberg har ifølge Aftenposten uttalt dette om hvordan Norge bør forvalte sitt verv:
« …kan Norge som et lite land bruke sin erfaring fra fredsdiplomati til å bygge broer og finne løsninger», mener Solberg.
Une Bastholm i MDG har et helt annet syn på det hele:
«Klimakrisen er den største trusselen mot sikkerheten til barna våre». «Løfte klimakrisen til topps på rådets dagsorden…»
Hele Bastholms politikk er basert på å slenge ut denne sorten slagordpregede utsagn med syltynn substans. Tragisk nok går slikt hjem i deler av norsk offentlighet, siden vi ikke lenger har en presse som evner å gjøre det som er den mest grunnleggende oppgaven for pressen: Nemlig å stille kritiske spørsmål, som dette:
«Bastholm, du snakker om ekstremvær og klimakrise? Hvilke eksempler kan du vise til?
Har du statistikk som underbygger det du hevder?
I hvilket kapittel i IPCCs hovedrapporter står det noe om at vi har klimakrise og klimautløste konflikter?»
Men pressen ønsker slett ikke å avsløre Bastholm ved å stille enkle og åpenbare spørsmål. De nikker i stedet velvillig og skriver ordrett ned hva hun sier. De er jo så gode venner, og de arbeider alle for «det grønne skiftet» (som ingen aner hva er).
Et trist og tankevekkende eksempel på dette er hvordan Norges største avis, Aftenposten, opptrer. Journalist Christina Pletten presterer å skrive at Norge i FNs Sikkerhetsråd skal:
«1. Være en klegg på klima
Det viktigste den norske delegasjonen kan gjøre i Sikkerhetsrådet er trolig å klistre klimaspørsmålet øverst på agendaen hver gang de får anledning. Klimaendringer er allerede i ferd med å bli en alvorlig kime til krig og konflikt. Mennesker vil bli drevet på flukt, og kampen om ressursene vil tilspisse seg i årene som kommer. Sikkerhetsrådet bør være bevisst og beredt på at klimaendringer truer verdensfreden.»
Også Pletten bidrar med tankespinn om at «klimaendringer er allerede i ferd med å bli en alvorlig kime til krig og konflikt.»
Hvor, Pletten? Hvilke kriger er det du tenker på? Hva er kildene dine til dette?
Når de andre landene i Sikkerhetsrådet prøver å løse reelle spørsmål som angår fred og sikkerhet mellom nasjonene, mener altså Aftenposten at Norge skal «sette agendaen» og opptre som en plagsom og irriterende «klegg».
Vi skal komme drassende med irrelevante fantasi-problemer og det reneste nonsens, når de voksne prøver å løse utfordringer som faktisk eksisterer.
Det «grønne skiftet» kom tidlig i Aftenposten, og har lagt seg som en lammende tåke over det meste av kritisk og rasjonell tankevirksomhet i redaksjonen. Det lover dårlig for hva resten av samfunnet har i vente, om dette «skiftet» skal vinne ytterligere terreng også i andre og viktigere bransjer.
Det siste de andre medlemmene i FNs Sikkerhetsråd ønsker å bruke tiden på, er å høre på surrealistisk tåkeprat av den typen blant annet MDG, Bastholm og Aftenposten budbærer. Norge kommer ikke til å være i nærheten av å få sette noen agenda for slike meningsløse debatter i verdens viktigste forum.
Om Norge maser om dette, vil vi bare oppnå å dumme oss grundig ut på den internasjonale scenen.
FNs sikkerhetsråd er et av svært få organer i FN som per 2020 opererer med virkeligheten som rammer. Der sitter de store nasjoner med skarpe realpolitikere, opptatt av ivareta sine lands interesser. Norske utspill om «klimakrise-konflikter» i MDGs ånd, vil bli forbigått i overbærende taushet.
Å delta i et forum uten rom for lekepolitikk om blant annet klimaet, kan bli en brå overgang for en del norske diplomater og politikere. Kanskje kan det føre noen av dem tilbake til virkelighetens verden? Det er lov å håpe.
Vi er heldigvis ennå ikke der at Une Bastholm fra MDG og hennes hjelpere i pressen er de som styrer Norges opptreden i FNs Sikkerhetsråd.
Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!
Finn flere titler på forlagssiden!
