Daglig leder Tom Einar Jensen. Foto: Freyr
Freyr vil bygge en en vindmøllepark på opp mot 600 MW på Sjonfjellet i Rana og Nesna. Men den folkelige motstanden mot vindkraft-ødeleggelsene har begynt å skape usikkerhet og tvil blant politikere. De var frelst på vindkraft, fordi vindkraft-selgerne sa at det var lurt, men var det så lurt likevel? Nå forsøker konsesjonsgiganten Freyr å sukre pillen ved å love en batterifabrikk og 2500 jobber til lokalsamfunnet. Men er det sant?
Esketrollet Freyr: Konseskjonskjempen med store løfter og mange hemmeligheter
Danmark ble frelst på vindkraft bare fem år etter at vindkraften hadde implodert i USA. Rundt 1990 gikk Danmark «all in» for denne løsningen, som egentlig bare lager problemer. Tyskland har brukt over 1000 milliarder euro på sin mislykkede vindkraftsatsing, som kollapset i 2019. Her til lands dukket de første prøvemøllene opp på Frøya i 1997 og 1998, og siden har det gått slag i slag i politikkens grå understrøm.
Freyr er flinke på å pumpe ut PR og gladnytt, men er utrolig hemmelighetsfulle når det kommer til fakta. Vi har imidlertid sett tall som estimerer at det vil koste Freyr et sted mellom tjue og femti millioner å få konsesjon, mens fortjenesten for Sjonfjellet kan bli mellom 500 og 700 millioner, eller mer. Altså rundt ti ganger investeringen.
Men etterhvert som det går opp for folk hva deres kunnskapsløse og klimahysteriske politikere har sagt ja til, så blir motstanden raskt større mot monstermøllene og industrianlegget rundt dem. Og er det noe politikere frykter, så er det å være i utakt med folkelige bevegelser. Dermed er hele vindparken truet, og som kompensasjon har Freyr tatt frem godteposen og fristet med en DIGER karamell:
En giga-batterifabrikk på Mo, med 2500 hardt tiltrengte arbeidsplasser
Tilsynelatende ligger Freyr seriøse planer for å bygge en gigantisk batterifabrikk på Mo, som skal knyttes til vindkraftverket på Sonfjellet. Fabrikken skal ha en produksjonskapasitet på 32 gigawattimer, nok til 500.000 elbiler, vil dekke et areal på 350.000 kvadratmeter, og blir på størrelse med Teslas fabrikk i Nevada. Går alt etter planen, vil byggingen starte i 2021, med produksjonsstart to år senere. Nix, her mangler det ikke på store visjoner, noe som er symptomatisk for vindkraft-industrien. Freyr er helt avhengig av å skape entusiasme hos politikerne. Tvil hos politikere skaper tvil hos investorer.
Så er fabrikkplanene reelle, eller er det hele bare et luftslott, etablert for å lokke kommuner og befolkning til å si ja til vindkraftverket på Sjonfjellet? Hva hindrer Freyr i å skrinlegge fabrikkplanene når vindparken står klar? Det er flere punkter som gjør at politikere bør skru på skepsis-filteret til en avveksling.
Hvorfor legger de en så stor fabrikk i et område med liten befolkning? Freyr må ansees som en gründer uten erfaring med batterier, og Norge er verdens dyreste høykostland. Så hvorfor akkurat her? Norge er uten råvarer til batteriproduksjon, vi ligger langt fra råvarene, og tilsvarende langt til markedet i Europa. Koblingen mellom batterifabrikken til vindkraftprosjektet er også en alarmklokke.
Vi spurte Freyr, men ble henvist til en reklamesending
For å få noen konkrete svar, sendte vi en rekke spørsmål til Freyr 4. mai. De har jo har mer enn nok PR-folk som er både ivrige og vennlige mot mainstream media og politikere, og to dager senere fikk vi svar fra Hilde Rønningsen, Director of Communications.
– Takk for henvendelsen og interessen. Vi har akkurat hatt en to timers streaming der svært mye av det dere spør om kommer frem. I tillegg vil det forløpende bli sendt ut pressemeldinger til NTB etter hvert som nye avtaler inngås.
Når det gjelder det som er allerede inngått av avtaler på ulike områder, så ligger dette på vår nettside. For øyeblikket har vi ikke så mye mer å tilføye, men som sagt, så vil det komme PM etter hvert om utviklingen og disse distribueres via NTB slik at de blir tilgjengelige for media. Her er vår to timers stream:
Det er litt uvanlig at et såpass stort selskap ikke vil svare direkte på spørsmål fra pressen, men heller henvise til en to timer lang reklamesending. Vi kan faktisk ikke huske å ha opplevet noe lignende. Det er også ganske uvanlig at man henviser til newsfeeden i NTB i stedet for å love å sende et PM direkte til oss, men de er kanskje litt overarbeidet der inne i communications-avdelingen?
Noen svar. Enda flere spørsmål
Vel: Etter å ha tråklet oss gjennom denne endeløse streamen, fikk vi noen svar. Men til gjengjeld skapte den også noen nye spørsmål. Derfor sendte vi mail tilbake til Rønningsen den 6. mai med flere spørsmål. Pussig nok ble det dørgende stille. Men det kan jo ha skjedd en feil, så 20 mai sendte vil en oppfølgings-mail til Hilde Rønningsen
– Hei. Etter å ha sett den anbefalte streamingen har vi bedt om svar på spørsmål som fortsatt står ubesvart. Redaksjonen merker seg at vi ikke har fått noen direkte svar fra dere, som vi også kan sitere dere på. Innebærer dette at dere avstår fra å svare? Vi gjør oppmerksom på at dette også vil bli tolket som et svar i vår artikkel. Vi prøver å rette spørsmålene til dere en gang til, og håper på konkrete svar innen 24 timer
Siden hørte vi ikke et pip fra the Director of Communication hos Freyr. Var hun syk? Fungerte ikke mailen? Vi så ingen annen løsning enn å be vår journalist Rebecca Mistereggen ta kontakt med daglig leder Tom Einar Jensen, og stille ham disse relativt enkle ja/nei spørsmålene direkte. Etter flere purringer ble vi nødt til å gi Freyr 24 timer på å svare, og da løsnet det. Men det var ikke akkurat ja/nei svar å få. Under følger spørsmålene og svaret vi tilslutt fikk i uavkortet form:
1: Setter Freyr AS som forutsetning at det oppføres vindpark på Sonfjellet eller andre steder for å oppføre gigafabrikken?
-
FREYRs målsetning er å bygge opp mot 34 GWh med battericeller i Norge som vil kreve opp mot 3 TWh i kraftforsyning på en årlig basis
-
Det er opp mot 6-7 TWh overskuddskraft i NO4 men rundt 1 TWh i overskuddskraft på Helgeland på årlig basis
-
Når FREYR tar ut mer enn halvparten i et større område eller mer enn 3X overskuddet av kraft i den lokale regionen vil dette påvirke alle andre aktører i området
-
FREYR mener således det er god industri-logikk å sørge for utvikling av ny fornybar energi når ny fornybar industri etableres
-
FREYR forholder seg for øvrig til alle demokratiske spilleregler rundt dette og vil tilpasse oss de rådende forhold til enhver tid
2: Setter Freyr As det som forutsetning at det offentlige bygger storflyplass for å oppføre gigafabrikken?
-
FREYR ser meget positivt på utvikling av ny flyplass i Rana da dette vil bidra til bedre adkomst for leverandører, kunder, ansatte med mere
-
En satsing som den FREYR jobber med krever en dyp videreutvikling av lokal-samfunnet vi er i med et betydelig behov for tilflytting og nye etableringer for å bygge opp lokale verdikjeder og underleverandører
-
FREYRs satsing i Mo I Rana vil således understøttes gjennom etablering av ny flyplass
3: Setter Freyr AS det som forutsetning at gigafabrikken skal oppføres og driftes ved hjelp av offentlige tilskudd?
-
– FREYR skal etablere lønnsom industri men det er også viktig at «AS Norge» sørger for at norske bedrifter kan konkurrere på like vilkår med tilsvarende industri i andre land
4: Hvis ja, hvor store er disse tilskuddene beregnet til?
-
Det er for tidlig å si, EØS og EU regulerer i stor grad hvilke nivå på støtte som kan gis fra land innenfor unionen eller EØS.
5: Livestreamen avslører et voldsomt behov for tungtransport: Setter Freyr AS det som en forutsetning at denne skal foregå med elektriske trailere, eller vil dere bruke fossile vogntog hvis elektriske trailere ikke blir produsert?
-
Hvorvidt transport av 60 kontainere om dagen er et voldsomt tungtransport behov kan nok diskuteres
-
FREYR vil til enhver tid ta i bruk de mest bærekraftige tilgjengelige transport og logistikk løsninger for vår virksomhet
6: Dere skal få inn to skip med råvarer i uken. Hvor skal disse råvarene komme fra, og kan vi få en kommentar på hvorvidt dere vil sikre at disse råvarene utvinnes og fraktes bærekraftig?
-
Det er et absolutt krav for FREYR at alle våre råvarer kommer fra sertifiserte bærekraftige og sporbare kilder
-
FREYR vil sikre full transparens og sporbarhet for alle råvarer som går inn i vår produksjon og dette vil også være et krav fra FREYRs kunder
-
Det er videre mange aktiviteter og prosjekter på gang som indikerer at FREYRs råvarer over tid kan skaffes fra Norden og/eller i kombinasjon med områder med dokumentert og verifisert bærekraft i sin utvinning.
7: Europeiske lavkostland som Polen, har både billigere arbeidskraft, billig kullkraft, og kortere vei til markedet. Kan vi få en kommentar på hvorfor dere velger høykostlandet Norge da?
-
FREYR mener at batterier produsert med fornybar energi i et land som Norge er både konkurransedyktig og mer bærekraftig enn mange andre alternative lokasjoner
-
Norges arbeidskraft er meget kompetent og effektiv, og selv om lønnsnivået på enkelte medarbeidere er høyere i Norge enn i andre land er effektiviteten av arbeidsstokken også høyere
-
Effektive produksjonssystemer er meget viktig for å sikre økonomisk bærekraftig batteri-produksjon, og vi ser relativt permanente komparative fortrinn ved å etablere denne typen virksomhet i Norge
Kunsten å si mye, uten egentlig å si noe eller love noe
Dette var altså relativt enkle ja/nei-spørsmål. Men svarene er ikke akkurat enkle. Dette er mer en oppskrift på hvordan man produserer økseskaft. Men siden vi er en fri og uavhengig redaksjon, står det oss naturlig fritt til å tolke denne ulla som best vi kan. Så kan jo heller Freyr be om tilsvar hvis de vil si det motsatt. Ja/nei-spørsmål er greie sånn. Vi slo våre hoder sammen og tolket det slik:
1: Ja. Ingen vindkraft – ingen batterifabrikk. Men det er ikke dermed sikkert at det blir batterifabrikk selv om vi får bygge vindpark. Hvis vi helt tilfeldigvis og uventet skrinlegger fabrikken, får det jo ingen konsekvenser for oss.
2: Ja. Men vi vet jo at ny flyplass er en lag og dyr prosess som ingen kan love oss sikkert. Dermed kan vi skylde på gjerrige politikerne hvis vi helt tilfeldigvis må skrinlegge batterifabrikken…etter at vindparken vår er i gang naturligvis.
3: Selvfølgelig. Det er derfor vi satset på «the green gravy train». Penga bare renner ut av det offentlige. Heia klima!
4: Så store som mulig. Vi elsker profitt, uansett hvor den kommer fra.
5: Ja, vi skal kjøre lastebiler dag og natt, uansett hva de går på. Hvis det blir noen fabrikk da.
6: Vi skal transportere råvarer verden rundt med fossile skip, og vår Director of Communications er allerede svært opptatt med å pynte brura så grønn som bare mulig.
7: Der tok du oss. Hva med en runde bullshitbingo, så ingen oppdager paradokset?
Freyr ansetter klimafrelste politikere som loser
Vi har altså gjort hva vi kunne for å hjelpe politikerne i Mo. Og de trenger hjelp, for Freyr er ikke snauere enn at de ansetter politikere for å hjelpe dem med å få saker gjennom det politiske systemet. Ingen er flinkere til dette enn lokale politikere, som kjenner alle i politikken, kjenner systemene, kjenner alle triksene i boka, og sikkert har gode både gode venner og slektninger på innsiden av styre og stell…kjenner vi Norge rett.
Politikk er nemlig et komplisert og snirklete fagfelt for viderekommende, og vindkraft-industrien er 100 prosent avhengig av hjelp for å få sakene gjennom papirmølla. Derfor er det ikke overraskende at kapitalistene i Freyr AS kuppet enda en klimafrelst politiker: Gruppeleder for Nordland SVs fylkestingsgruppe, Marius Meisfjord Jøsevold.
SV-politikeren er ansatt som leder for samfunnsutvikling og leverandørkontakt i en nyopprettet ledergruppe for Freyrs virksomhet på Helgeland. Jøsevold er også vararepresentant til Stortinget i inneværende periode, og signaliserer (naturligvis) at han vil fortsette i de vervene han har. Styreleder for Freyr, Torstein Dale Sjøtveit, var glad for nyansettelsen, og uttalte til Rana Blad nylig:
– Med Marius Jøsevold på laget, så har vi fått en kunnskapsrik, handlekraftig og sentral aktør for utvikling av Helgeland som region. Han har både innsikt i samfunnsutvikling og rekruttering. Rekruttering er en viktig ting vi må jobbe med framover, og vi har ingen HR-funksjon her i dag
Som de fleste politikere klarer også den naturvern-engasjerte Marius Meisfjord Jøsevold å rettferdiggjøre at han mottar 30 sølvpenger i måneden fra tungindustrien som sprenger naturen i fillebiter for å sette opp fuglehakkere. Til Rana blad begrunnet han dette med de vanlige klima-frasene om at vi ikke har noe valg:
– Klimaforskere sier at vi ikke er i nærheten av å nå 2-gradersmålet med mindre vi gjør alvorlige grep umiddelbart. Og det å kunne skape strøm på fornybar kraft vil være helt avgjørende for at vi skal nå de målsettingene som vi har satt oss både nasjonalt og internasjonalt.
Bred samrøre har blitt normalen rundt vindkraft
Tilfellet Jøsevold er ikke unikt. I oktober 2019 tiltrådte Einar Kilde som Chief Operating Officer (COO) i Freyr AS. Før det fungerte han som konserndirektør og utviklingsdirektør i Bane NOR, en jobb tett knyttet opp mot norsk storpolitikk. Tidligere har han hatt stillinger i Statoil, nå Equinor, som er en gigantisk profitør på vindkraft, og som Document.no har skrevet flere saker om.
I tillegg har Kilde jobbet i Norsk Hydro – samme selskap som eieren av Freyr AS kommer fra. Daglig leder Tom Einar Jensen, er som kjent broren til vår tidligere finansminister, Siv Jensen – som jo var nestkommanderende under Erna Solberg, som igjen hadde tett samarbeid med Angela Merkel. Hans andre søster Nina var tidligere leder for det klimafrelste WWF.
Det er ikke ulovlig å ha kontakter. Og alle må få lov til å ha en jobb. Men det er jo betenkelig, med tanke på at den gigantiske vindkraft-satsingen i Norge er innført helt «under radaren» og har tatt nesten samtlige velgere fullstendig på senga? Ikke mint med tanke på at vindkraften på magisk vis ble frikoblet fra plan og bygningsloven, og heller følger energiloven.
Og selv om alt har foregått etter poliske prosedyrer og juridisk korrekt, så får jo slike sammenhenger folkesnakket til gå. Det kommer stadig slike tips til redaksjonen, og vi tar gjerne imot flere. I mellomtiden håper vi lokalpolitikerne forstår litt bedre hvem de har med å gjøre, og hva de står overfor.
Vi aner fortsatt ikke om det blir batterifabrikk på Mo. Men vi vet helt sikkert at ingen blir stilt til ansvar hvis den plutselig forsvinner som et luftslott i en drøm.