Teodor Bruu står for en sak – miljø  som ikke kjenner noen grenser, ikke noe offer er for stort. De grønne har overført noe av den samme grenseløsheten på historien og det gir seg ekstreme utslag. Noe med disse øynene gir ubehagelige assosiasjoner.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

To eksempler fra en virkelighet som ikke lenger er hva den var, og heller ikke hva den utgir seg for.

VG Debatt trykker et innlegg fra Teodor Bruu, talsmann for Grønn Ungdom. Det er ikke Bruus argument som fortjener oppmerksomhet. De er så langt under pari at voksne mennesker har vanskeligheter med å forstå at slikt kommer på trykk. Og det er det som er poenget. VG legitimerer meninger som ikke hører hjemme i en avis som vil bli tatt seriøst.

Churchills brutale rasisme
Det Churchill gjorde for hvite europeere nulles ut av den uretten han begikk mot de folkeslagene han så på som mindreverdige.

På bare noen uker har ekstreme personer tatt selv Miljøpartiet De Grønne et langt stykke til venstre, i identitetspolitikk.

Historien fortelles i dag med veldig hvite briller, og det å endre på det, er absolutt en del av kampen mot strukturell rasisme.

Bruu slår med sine brune briller fast:

Hvite menneskers behandling av spesielt afrikanske slaver, er nok det grusomste og groveste av all urett som er gjort i verdenshistorien.

Bruu har en setning som er så uhyrlig at enhver redaktør med respekt for seg selv, ville sagt: No way denne kommer på trykk.

Churchill reddet oss fra nazismen, men hvem er «oss»? For han reddet ikke «oss», han reddet noen av oss og gjorde mot resten det han reddet noen av oss fra. (red.: kursiv)

Churchill var m.a.o. nazist. Det er det det står.

VG opererer i et moralsk og politisk tussmørke, der alt mulig kommer flyvende. Vi ser samme fenomen som vi på høyresiden har erfart: Henger du ut en fjøslykt kommer det mye rart flyvende. Nå skjer dette på sentrum- venstre fordi sentrum har flyttet seg så langt til venstre. Det ser ikke ut til at hverken NRK, NTB, VG eller Aftenposten er oppmerksom på hva som skjer.

De er for travelt opptatt med å bekjempe innbilte fiender.

La oss ta et annet eksempel som illustrerer dette stormløpet mot en venstreside uten grenser:

Flere Hollywood-stjerner har anbefalt en gammelt intervju som tv-stjernen Donahue hadde med en svart «minister»/prest og de spurte hverandre: Hvem er denne kloke mannen? Det var leder av Nation of Islam, Louis Farrakhan. Farrakhan er en innbitt antisemitt og rasist som oppfordrer til drap på hvite. Men stjerner som Michelle Pfeiffer og Jessica Chastain var begeistret for ham.

Særlig Chastain er et interessant psykologisk tilfelle. Hun spiller CIA-agenten som fant Osama bin Laden i filmen Zero Dark Thirty og hun gjør det med stor innlevelse og overbevisning. Men ingenting av filmens budskap har gått inn. Hun er mottagelig for det verste rasistiske vrøvl fra en predikant som vil senke Amerika.

Vi står overfor et interessant fenomen, som Kjell Madsen formulerte glimrende i kommentarfeltet:

Det er et stort spørsmål hvor lenge «de moderate» kan regnes som moderate når de konsekvent, over lang tid, støtter de ekstreme.

Svaret er selvsagt at de ikke lenger er moderate.

Det er smertelig for mennesker å erkjenne at de institusjonene som skapte rammene om deres liv, nå river dem ned.

Dette er definisjonen på revolusjon.

Vi har ikke noe medie i Vest-Europa som er ajour med utviklingen slik Tucker Carlson, Sean Hannity og Laura Ingraham er. Ingraham satte i dag fingeren på hva som vil skje hvis Biden skulle vinne valget. Da blir det ikke tilbake til den gamle normalen, før Trump. Da vil revolusjonen for alvor begynne, for Biden har solgt seg til kreftene som innevarsler et oppgjør med Amerika.