Frps innvandringspolitiske talsperson Jon Engen-Helgheim mener at rasisme i Norge skjer på individnivå. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix.
Frps innvandringspolitiske talsperson Jon Engen-Helgheim mener han blir møtt med konspirasjonsteorier i diskusjonen om systematisk rasisme.
– Forskjellsbehandling skjer, men det er på enkeltindividnivå. Det finnes rasister. Det finnes folk som diskriminerer. Men dette skjer på enkeltindividsnivå, sier Engen-Helgheim i et intervju med NRK.
Etter at Engen-Helgheim skrev en kronikk sammen med Frp-leder Siv Jensen hvor han hevdet at systematisk rasisme ikke finnes, har flere tatt til motmæle, både gjennom kronikker og på sosiale medier.
Men Frp-politikeren mener han blir møtt med feilaktige virkelighetsbeskrivelser.
– Det blir veldig feil å komme og si at det norske samfunnet er grunnleggende rasistisk. Eller at vi har bygget et systematisk rasistisk system som skal undertrykke folk med en annen hudfarge. Det er helt spinnvilt. Det er en konspirasjonsteori som ikke hører hjemme i offentlig debatt i det hele tatt, sier han.
Engen-Helgheim mener at det først og fremst trengs en holdingsendring.
– Den får vi ikke folk med oss på hvis alle blir beskyldt for å være rasistiske, hvis systemet blir beskyldt for å være rasistisk. For det vil ikke folk kjenne seg igjen i, sier han.
Mønstre og strukturer
En av dem som har reagert på retorikken til Engen-Helgheim og Jensen, er student Rahman Chaudry. I en kronikk beskylder han Fremskrittspartiet for å polarisere, fremmedgjøre og forsure. Han kjenner seg ikke igjen beskrivelsene til Engen-Helgheim.
– Jeg sier ikke at vi har en grunnleggende rasistisk struktur i Norge, men det har opparbeidet seg mønstre som har ført til det jeg velger å kalle systematisk rasistisk, sier Chaudry til NRK.
Han viser blant annet til at samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn systematisk blir utsatt for sjikane og trusler og at innvandrerungdom blir hyppig stoppet av politiet.
– Dersom man faktisk ønsker å få bukt med rasisme i Norge, er et kjempefint første steg å faktisk henvende seg til de som blir utsatt for rasisme. Og når de gjennomgående sier at det finnes et mønster i disse handlingene, som skaper strukturer, som skaper privilegier og stenger mennesker fra for eksempel samfunnsdebatten, så er det verdt å lytte til dem.
Forskjellsbehandling
Rasismedebatten har rast i Norge etter at afroamerikanske George Floyd ble drept under en pågripelse i Minneapolis i USA 25. mai. Tusenvis har demonstrert for å ta avstand fra drapet og strukturell rasisme.
Forsker Arnfinn Midtbøen ved Universitetet i Oslo sier at innvandrere diskrimineres i Norge, blant annet i arbeidslivet.
– Hvis de har helt like kvalifikasjoner, viser vår forskning over mange år at de vil ha systematisk ulik sjanse til å bli kalt inn til et jobbintervju, sier han, og forteller at de også ser samme tendens i boligmarkedet, sier han til NRK.
Marta Bivand Erdal ved Institutt for fredsforskning (PRIO) har forsket på unge voksnes erfaring med diskriminering i Norge. Der viste det seg at flere opplevde forskjellsbehandling i møte med politiet, ifølge Vårt Land.
– Men der hvor diskrimineringen kom tydeligst fram, var fra fremmede på gaten. Denne erfaringen av lavskala-diskriminering er mye mer problematisk, sier Bivand Erdal.
– En må gjøre tiltak mot diskriminering i offentligheten, men jeg tror den aller største jobben gjenstår i hverdagen. Det handler om hva vi som medborgere gjør eller ikke gjør, sier PRIO-forskeren.
