Hva med rettssikkerheten til politiet?

Joe Biden sa denne uken at Floyd Georges død er større enn Martin Luther Kings. Han pekte på at «bevegelsen» er blitt global. Men dette er en orkestrert bevegelse. Den er skapt av medier som så at videoklippet hadde den perfekte dramaturgi til å lage en storm. De hev bensin på bålet og rundt om i verden er noen titusener som tar signalene og gjør det om til et budskap. Mediene går over til å kalle demonstranter for «anti-rasister». Det spiller ingen rolle hva slags fyr George Floyd var. At hans ansikt pryder et enormt billboard i Atlanta sier noe om hvor mye penger som står bak. Foto: Elijah Nouvelage/Reuters/Scanpix

Det utmåles nå instant justice – øyeblikkelig eksekvering av straff i USA mot politifolk som er innblandet i «hendelser». Det er farlig nær gatas parlament. Neste skritt er at de krever å få den skyldige utlevert.

Politimennene som var involvert i Rhyshard Brooks død er nå straffet:

Garrett Rolfe (t.v), som var den som skjøt, er sparket fra tjenesten etter krav fra borgermesteren. Hans kollega, Devin Bronsan (t.h), er omplassert. Dette skjer med øyeblikkelig virkning. Det lokale FBI er i gang med en granskning, men den er i innledende fase.

Spørsmålet er: Hvor er rettssikkerheten til politiet? Det bekymrer neppe Black Lives Matter og de som brenner ned bygninger og tar øyeblikkelig hevn. Men det burde bekymre borgerne som er avhengig av politi for å gå trygt i gatene.

Gatas parlament er ikke interessert i rettssikkerhet, den opererer etter helt andre prinsipper. Den er interessert i hevn, etter øyeblikkelig tilfredsstillelse. Den har også en tendens til å orientere seg etter instinkter: Som gruppetilhørighet. Mediene er med på at Black Lives Matter går etter hudfarge. NTB kaller demonstrantene konsekvent for «anti-rasister» selv om det er mye som tyder på at de er det motsatte. De kvier seg ikke for å inndele folk etter hudfarge.

Motstanden mot politiet bærer preg av at de er mot «de hvites samfunn». Politiet står for «hvit makt» og derfor skal politistasjonene erobres som i en krig slik det skjedde i Minneapolis og slik det har skjedd i Seattle. Denne «sacking», inntagelsen av politistasjoner skjer i Demokratisk styrte byer. Men det bryr ikke Gatas parlament seg om. Den er ute etter symboler. Demokratene og anti-Trump-medier later som de ikke ser hva som foregår. De sminker hendelsene for at ikke folk skal forstå at aktivstene ikke er mot dårlig politi, de er mot alt politi.

Politiet står overfor en fiende de ikke kan forssvare seg mot. En video er nok.

Blandingen av sosiale medier, venstreorienterte journalister og aktivistgrupper, skaper en opinion som vender seg mot politiet. Politiet har ingen pressgruppe som taler deres sak. Når man ser denne videoen så bør en fornuftig person vite at man peker ikke et våpen mot en politimann mens du forsøker å løpe fra politiet etter en slåsskamp. Alle som har vært i kontakt med amerikansk politi vet det, og det er en grunn til det: Mange har våpen og politifolk synes ikke det er stas å bli skutt.

Det skumle er at tendensene til hevn går sammen med et politisk krav om å strupe politibudsjettene, slik at politiet får det vanskeligere. Dermed fanges politiet i en knipetangsmanøver. Fra Gatas parlament og opinionen som skapes ovenfra. Demokratene og anti-Trump-mediene støtter en slik defund the police-linje.

Det har allerede ført til at politifolk sier opp en bloc.

700 politifolk er skadd i den siste tidens uroligheter. Flere er drept.

Lytt til en av fagforeningslederne i NYPD:

Politiet blir «framet» av mediene og fremstilt som medskyldige i George Floyds død. De gjøres kollektivt ansvarlig for Derek Chauvins oppførsel. Mediene fremstiller det som et politiet er farlige for svarte. Det motsatte er tilfelle. De svarte setter stor pris på politiets innsats.

Men mediene er frekke nok til å filme et lite barn som demonstrerer på gata i Houston og spør en politimann: Vil du drepe meg på vei hjem fra skolen?

Politimannen beroliger jenta. NRK kommenterte dette som at det ga håp. Nei, det var et stykke propaganda som var anti-politi, men det spiller på følelser slik at seeren ikke oppdager at han blir manipulert.

Slik holder mediene på, dag ut og dag inn. De kommer til å gjøre det samme med andre førstelinjeyrker, som ambulansesjåfører, brannmenn og vektere.

Mediene går aldri i seg selv. De vil aldri finne på å minne om heksejakten på ambulansesjåfør Erik Schjenken. De rykket ut på et oppdrag i Sofienbergparken. Tilfeldigvis var det en somalier som hadde gått over ende. Han urinerte på bilen deres og de tok ham ikke med. Han måtte ta drosje til Ullevål sykehus hvor det ble påvist en hodeskade.

Dermed fikk mediene og aktivister deres sak. Erik Schjenken kunne henges ut som rasist. Politikere som Kristin Halvorsen hengte seg på. Det var stemmer å hente.

De som pisket opp stemningen ga fullstendig blaffen i at de ofret et menneskets liv. Erik Schjenken holdt nesten på å ta sitt.

Det er denne shitstormen politifolk i USA går ut i hver eneste dag. Schjenken-saken er et godt utgangspunkt for å forstå dynamikken i det som skjer.

Mediene, Demokrater og aktivistgrupper med Soros og Hollywood-stjerner i ryggen, bruker USAs historie mot dagens myndigheter. De vil ha presidenten fjernet og tar kaos med på kjøpet.

Men alle kan se at disse kreftene er ved å utløse destruktive krefter. De har reaktivisert rasemotsetninger i antirasismens navn.

Borgermesteren gir en vurdering av Rhyshard Brooks død i real time:

“I do not believe that this was a justified use of deadly force and have called for the immediate termination of the officer,» Bottoms said.

Politisjef Erika Shields (t.v) måtte også gå av. Men ikke borgermester Keisha Lance Bottoms, som er politisk ansvarlig for politiet. Folk med lokalkunnskap vil vite hvor dyktig eller udyktig de forskjellige er. Har borgermesteren ofret politisjefen for å gå fri selv?

Det kloke i slike situasjoner er å roe ned og be om tid til å skaffe seg oversikt. Forhastede beslutninger risikerer å øke spenningen.

I stedet hiver borgermesteren et ben til gatas parlament. Men det er politifolk. Hvem er det som da får makt?

Til slutt vil de be om å få politimannen utlevert. Aktivister fra Black Lives Matter omringet huset til Derek Chauvin og blokkerte for hjemleveranser av mat. BLM-aktivist Shaun skrev på Twitter at det var bare han som forhindret at 150 aktivister dro hjem til huset i Georgia der en far og sønn bodde som hadde drept en svart mann.

Aktivister dro hjem til politijuristen i Minneapolis og forlangte at han skulle arrestere de fire politifolkene som var involvert i George Floyds død. Da borgermesteren i Minneapolis sa han ikke hadde sans for defund the police, ble han buet ut av mengden og måtte forlate allmøtet med bøyd hode.

Doxxing

Såkalt doxxing har vært en benyttet metode lenge: Aktivister sprer navn og adresse på nettet og du begynner å få ubehageligheter i hjemmet. Demonstranter dukker opp utenfor jobben din med plakater. Det er nok. Du tåler ikke presset særlig lenge.

Men ikke bare aktivister på gateplan. Disse metodene har vært introdusert og brukt av kongressrepresentanter. Maxine Waters, Demokrat fra California, har offentlig oppfordret folk til å plage og mobbe Trump-medarbeidere uansett hvor de måtte finne dem: I kjøpesentre, cafeeer, bensinstasjoner, offentlige plasser – over alt. De skal ikke få fred noe sted.

Flere, som pressetalskvinne Sarah Huckabee Sanders, ble mobbet ut av en restaurant da hun var ute sammen med familien. Formann for Senatet, Mitch McConnell, fikk «besøk» utenfor huset, hvor man tydelig hører noen si at de skal «stab him».

Waters bruker ordet «harass» som betyr trakassere. Hun ber folk trakassere Trumps folk slik at de til slutt ikke orker mer. Waters uttalte seg i juni 2018. Washington Post kaller dette: Å «stand up to Trump»: Rep. Maxine Waters (D-Calif.) encouraged supporters at a rally in Los Angeles June 23 to stand up to members of President Trump’s administration.

Anti-Trump-mediene gjorde ikke noe moralsk issue av dette. De ser ikke konsekvensene.

De er på hennes side.

Det er disse kreftene som gjør at det ikke tas affære med plyndring og vold i amerikanske byer. I stedet får voldsmennene politisk korrekte og anstendige betegnelser.

Ingen må være i tvil om hva som foregår.

Hvis du vil lese flere artikler som dette: