Uttalelsene fra forsvarsminister Mark Esper og forsvarssjef Mark Milley er på grensen til mytteri. Første bud i militære er at du ikke kritiserer øverstbefalende i en krisetid. Foto: Brendan Smialowski /AFP/Scanpix
Forsvarssjef Mark Milley benyttet torsdag en tale til å si at han ikke burde deltatt i spaserturen fra Det hvite hus til Lafayette-parken hvor Trump poserte foran St.Joseph-kirken med en Bibel i hånd.
Milley made the remarks during a remote video speech to graduates at National Defense University, advising young officers to “always maintain a keen sense of situational awareness.”
“As senior leaders, everything you do will be closely watched,” he said. “And I am not immune.
“As many of you saw, the result of the photograph of me at Lafayette Square last week. That sparked a national debate about the role of the military in civil society,” Milley continued. “I should not have been there. My presence in that moment and in that environment created a perception of the military involved in domestic politics.”
Kritikere vil si at Milley her bøyer seg for venstresidens fremstilling av situasjonen. De blåste nærværet til noen få soldater opp til å bli at militære var satt inn mot «befolkningen». Det er en merkelig fremstilling all den stund det var Secret Service og militærpolitiet som var på defensiven. På et tidspunkt tok Secret Service Trump ned i kjelleren under Det hvite hus.
Hvem var det da som hadde the upper hand? Det var tendenser til at mengden ville storme gjerdet rundt Det hvite hus. Mediene hånte presidenten for at han satt i kjelleren.
I neste omgang hånte de ham for å spasere til kirken som Antifa hadde tent på og vise frem Bibelen. Anti-Trump-mediene kalte dette en «photo-op»: Parken var blitt ryddet for at presidenten skulle posere foran kamera.
Faktum er at Trump holdt en tale i Rosehaven hvor han snakket om at en nasjon som ikke bygger på lov og rett, opphører å eksistere. Derfor gikk han til St.Josph-kirken og viste frem hva som er umulig å ødelegge.
Men Milley kaller det en foto-posering, ikke et symbolsk statement.
“As senior leaders, everything you do will be closely watched,” he said. “And I am not immune.
“As many of you saw, the result of the photograph of me at Lafayette Square last week. That sparked a national debate about the role of the military in civil society,” Milley continued. “I should not have been there. My presence in that moment and in that environment created a perception of the military involved in domestic politics.”
Forsvarssjefen beklager at han står skulder ved skulder ved presidenten i en krisetid. En slik kuttalelse vil provosere mange Trump-velgere og gi vann på mølla til hans motstandere.
To andre som har markert avstand er forsvarsminister Mark Esper som sa han ikke synes det var riktig å bruke Opprørsparagrafen som tillater innsats av militære styrker. Det har ikke vært aktuelt, likevel sier Esper det. George H.W. Bush brukte denne loven under Rodney King-opptøyene i Los Angeles i 1993.
Den andre var tidligere forsvarsminister Mattis, som sa Trump var en splittende president.
Ingen av dem adresserer at det er en Resistance mot Trump som begynte høsten 2016, da Hillary tapte valget. Da hadde Obama og Hillary forsøkt å torpedere Trumps valgkamp. De har aldri godtatt ham som en legitim president og selv når byene brenner er de mest opptatt av å kritisere presidenten.
Slik oppfatter Trumps velgere det.
Den militære ledelsen lener seg mot venstre. Det er tyve baser i USA som bærer navn assosiert med Sørstatene. Militær ledelse signaliserer vilje til å endre navnene. Trump har sagt det aldri kommer på tale. Dette er en del av nasjonens historie.