Antallet innvandrere i Sverige øker raskt, og de nye svenskene har kommet for å bli.  

Svenskene fortsetter å fylle opp landet sitt med «nye landsmenn». Hele 60 prosent av «flyktningene» som ankom i 2015, har fått oppholdstillatelse. Resten er der fremdeles de også. Nå er det tid for å ønske familiene til «de enslige» velkommen. Antallet innvandrere i Sverige nærmer seg to millioner.

Det er ikke akkurat små tall det er snakk om i svensk innvandringspolitikk. Det renner inn med nyankomne jevnt og trutt. Men den store bølgen som feide inn over landet i 2015, merkes fremdeles ekstra godt. I følge Ekot (Sveriges Radio) ankom godt over 160 000 migranter under den såkalte flyktningkrisen i 2015. Disse skulle da gjennom en prosess med vurdering av om de skulle få bli eller ikke.

Nå, fem år senere, foreligger fasit for hvordan det gikk med disse «flyktningene» og deres opphold i Sverige.

«Fem år efter flyktningkrisen 2015 har nästan 99 000 personer av de 163 456 som sökte asyl då fått uppehållstillstånd i Sverige. Det visar statistik som Migrationsverket har tagit fram till Ekot.»

Sammensetningen av de tilreisende er ifølge Ekot slik:

«Två tredjedelar är män och pojkar, en tredjedel kvinnor och flickor. »

Ca. 60 prosent fikk altså innvilget permanent opphold, til tross for at de alle hadde reist gjennom flere «trygge» land før de endelig ankom Sverige. Deres status som flyktninger var dermed høyst diskutabel. For her var det ikke snakk om mennesker som flyktet for sitt liv, og med nød og neppe klarte å komme seg over grensen til nærmeste trygge land utenfor sitt eget. Dette er migranter på reise til det landet de mener er det gunstigste for dem selv å ende opp i. For svært mange ble det da Sverige, tusenvis av kilometer fra deres eget hjemland.

«21 procent av de som fick uppehållstillstånd är från Afghanistan. Men den absolut största gruppen, 48 procent, är syrier», opplyser Ekot.

Det er selvsagt også interessant å se hvordan det gikk med de 40 prosent som IKKE klarte å skaffe seg permanent oppholdstillatelse. De oppfyller ikke selv de generøse, svenske kriteriene for å få bli i landet, og skulle normalt sett ha vært bortvist.

Men det har (selvsagt) ikke skjedd. Dette er jo Sverige.

Ekot beskriver dette nokså kort:

«… resten (har fått) tillfälligt uppehållstillstånd».

Etter fem år er også de øvrige migrantene fortsatt i landet, på midlertidig oppholdstillatelse. Det dreier seg som godt over 60 000 mennesker, tilsvarende befolkningen i en middels stor svensk by. De har ikke fått godkjent noen grunn til å være i Sverige, men de klamrer seg fast like fullt. Lite tyder på at det er planlagt noen større operasjon for å få dem til å forlate landet. Knapt noen må reise, hvis de ikke vil.

Sverige praktiserer så godt som ingen returer av asylsøkere. I 2016 var antallet fem, mens det tallet for ikke særlig «slemme» Norge var 220. Tall fra VG .

I praksis vil disse menneskene trolig bli i Sverige for godt, enten med sin såkalt midlertidige oppholdstillatelse, eller ved at myndighetene i all stillhet vedtar at de også får permanent opphold. «Nå har de jo vært her så lenge, så…».

Men det både Sverige, Norge og andre populære «reisemål» for migranter erfarer, er at første pulje kun er starten på en prosess i flere akter. For til tross for at mange av de ankomne (unge mennene) presenterer seg selv som svært så stakkarslige og ikke minst «enslige», viser det seg snart at de har flust med familiemedlemmer som også gjerne vil komme. De skal «gjenforenes», og en slik gjenforening må av en eller annen grunn alltid finne sted i det landet der den først ankommende befinner seg.

Denne prosessen omtales nokså kortfattet av Ekot/Sveriges Radio . Der ønsker man antagelig ikke for mye søkelys på den siden av det hele. Det kan fort få vanlige svensker til å begynne å fundere på hva som faktisk skjer i landet deres, og slik opplysningsvirksomhet er ikke noe svenske medier er særlig innstilt på å bidra til.

Migrationsverkets generaldirektør Mikael Ribbenvik forteller til Ekot at man fortsatt har mye arbeid med de ankomne fra 2015, selv nå flere år etter.

«Eftersom många människor fick uppehållstillstånd under de åren så resulterar det i ökningar av ansökningar kring familjeåterförening. Och sedan då, ungefär fem år senare, så blir det då också en ökning av antalet medborgarskapsärenden», säger Mikael Ribbenvik.

Hele det svært sensitive fenomenet «familiegjenforening» for de såkalte enslige tilreisende pakkes dermed pent og pyntelig inn.

I Sverige utgjør innvandrere i dag nærmere 20 prosent av landets innbyggere, det vil at man har nærmere 2 millioner «svensker» med opphav fra andre land og kulturer. Nesten 80 prosent av befolkningsveksten skyldes innvandring. De nye landsmennene kommer i liten grad fra naboland. Ifølge HRS overgikk i 2017 antallet syriskfødte innbyggere gruppen finskfødte, som siden 1940-tallet har vært den vanligste innvandrerbakgrunnen i landet.

Det er lite som tyder på at trenden er i ferd med å snu med det første, tvert imot.

Forhåndsbestill Islamismen i Sverige her!